Norge danser også krigsdansen!

Det er ingen grunn til å rope hurra for at supermakta USA er på vikende front militært, teknologisk og økonomisk i forhold til Kina og til alliansen Russland/Kina. 

En målestokk på styrken i økonomien er teknologisk innovasjon. Kina leverer nå brorparten av verdens anmeldte patentsøknader og drar fra på områder som kunstig intelligens, romfart, medisin, forskning og datateknologi. 

Petrodollaren svekkes for hver dag siden russiske rubler og kinesiske yuan overtar stadig mer som internasjonal valuta. Det er akkurat dette som får USA til å ruste seg til storkrig med blant annet en modernisering av sitt atomvåpenarsenal.

USA drar med seg NATO og EU. NATO har for tiden en generalsekretær som heter Jens Stoltenberg, tidligere statsminister i Norge fra Arbeiderpartiet. Sjelden ser vi en så ivrig pådriver for militær opprustning der målet er at samtlige 29 NATO land skal bruke 2 prosent av sitt BNP til militære formål. 

Åtte land har visstnok nådd målet, mens de øvrige fortsatt kvier seg for å svekke sine budsjetter på områder som skole, helse og infrastruktur til fordel for en styrking av våpenproduksjon og militærøvelser. Generalsekretæren har blitt avslørt som en ren løgner i sin propaganda for å demonisere president Putin og fremstille Russland som en aggressiv fiende. Den psykologiske krigføringen er viktig og i full gang. Den som takket være ukritiske media gjør oss hjernevasket og apatiske.

Når NATO landa har sine toppmøter, når EUs generaler og forsvarsministre møtes, går diskusjonen på hvordan ruste opp, hvordan sette Europa på krigsfot. USA/NATO fortsetter sin styrkoppbygging med militære baser tettpakket langs den russiske grense. 

Også i Svartehavet, på dørterskelen til Russland, ligger kampklare amerikanske krigsskip. Det er en opprustning vi ikke har sett maken til siden Hitlers Wehrmacht gjorde sine forberedelser til en verdenskrig.

Og NATO landet Norge er med i krigsdansen godt plassert i brystlomma til USA.

Oljefondet skal investere mer i amerikansk våpenindustri, det lovet vår statsminister under sitt besøk til president Trump. Amerikansk militært utstyr er allerede lagret i norske fjell, og som skal betjenes av 15.000 US soldater. Norge kjøper 52 stk. F-35 kampfly som er konstruert for angrep i følge Pentagon. Basepolitikken knesatt i 1949 blir vraket til fordel for en permanent amerikansk base på Værnes med forberedelser til enda en i Troms. Rygge flystasjon skal oppgraderes til å kunne operere de nye F-35 kampflyene, vedtatt og finansiert av den amerikanske Kongressen. Regjeringa legger landet vårt ut som et oppmarsjområde for USA sine angrepsplaner. 

På 1980 tallet da Høyre satt i regjering med Kåre Willoch som statsminister presset USA på for å opprette flere basestasjoner for overvåking og etterretning, særlig i Finnmark. I den forbindelse bestilte USA en spionsak, og fikk det. Den gang het spionen Arne Treholt, dømt på indisier. I dag heter spionen Frode Berg. Er denne spionsaken også iscenesatt av CIA som en begrunnelse for ytterligere amerikansk militær styrkeoppbygging i landet vårt?

Men hvorfor protesterer vi ikke? Hvor blir den politiske venstresiden av? Og hvorfor gir landets ungdom og ungdomspartier blaffen i sin egen framtid?

En supermakt nede for telling!

USA har mistet store markedsandeler fortrinnsvis til de sterkt voksende økonomier til BRIC, Brasil, Russia, India, China. Derfor øker underskuddet i handelsbalansen med utlandet for hvert år, hvilket må kompenseres ved å låne penger for å berge statsbudsjettet. Det skjer på to måter, den ene er å pantsette landets bruttonasjonalprodukt, GNP, og å selge statsobligasjoner, fortrinnsvis til Kina. GNP er nå pantsatt 100 prosent, og utenlandsgjelden har passert 20.000 milliarder dollar. Budsjettkrisene er en vanlig foreteelse med tilhørende «shutdown». Det offentlige USA stenger, og tusenvis av statsansatte må holde seg hjemme, uten lønn.

FNs spesialutsending for ekstrem fattigdom, Philip Alston, slår alarm over tilstanden i USA. I rapporten til FN heter det blant annet; hele 40,6 millioner av USAs 326 millioner mennesker lever i fattigdom der halvparten tjener mindre enn den amerikanske fattigdomsgrensen på rundt 100.000 kroner i året.

International Monetary Fund, IMF, mener forholdene er enda verre og konkluderer:

1 av 7 amerikanere lever i fattigdom (46 millioner) – 1 av 5 barn lever i en fattig familie – 1 av 3 barn lever med en enslig mor som lever i fattigdom.

Videre heter det at USAs infrastruktur er nå så forfallen at den kan sammenlignes med utviklingsland. President Donald Trump har lovet å gjøre noe med saken, nemlig å bevilge 1000 milliarder dollar til opprustning og vedlikehold. Finansieringen skal skje gjennom store skattekutt og overføring av det beløpet som tilsvarte klimaavgiftene til FN. Avgifter som presidenten nekter å betale.

Apropos skattekutt så har presidenten fått Kongressens motstridende velsignelse til å senke skattene med 1500 milliarder dollar. Motstridende siden skattekutt tilsvarer tapte inntekter til staten som igjen må dekkes med nye lån, også fra Norge. Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, sier det slik: «Skattekutt fører ikke til jobbskaping, men til høyere topplederlønninger og mer penger til de rikeste». Internasjonal sjeføkonom Torsten Sløk: «Mesteparten av skattelettelsene vil gå til de rikeste som idag eier like store verdier som de 90 prosent fattigste. Donald Trumps skattereform vil bare forsterke denne utviklingen». USAs fremste politiske økonom Robert Reich, sier det slik: «Skattekutt kan sammenlignes med å tisse i buksa for å holde varmen». Arbeidsledigheten falt i fjor ned til 4,3 prosent takket være det høye antall deltidsstillinger. Det er nemlig tilstrekkelig med en times lønnet arbeid om dagen for å tre ut av ledighetsstatistikken. Og lønningene økte beskjedent i fjor, men på grunn av inflasjonen sank kjøpekraften til samme lavmål som på 1980 tallet. Akkurat det sørger den hellige markedsliberalismen for.

USA ligger nede for telling, men med et våpenarsenal som tilsvarer det resten av verden besitter, så er fristelsen stor for å vende tilbake til de gode, gamle dager da et sønderbombet Europa kunne tilby et nesten umettelig marked i 25 år. Det er bare en løsning på drømmen om «Make America great again», og det er en storkrig i Europa, men... Men denne gangen vil nok USA sannsynligvis motta like mange bomber på egen jord som de avleverer til andre, og det takket være Russland og Kina. Vi får krysse fingrene og håper det funker som en tilstrekkelig stor avskrekking.

Norges viktigste allierte og store forbilde

Begrepet «The American Dream» ble skapt i den perioden da USA var i økonomisk vekst, det vil si de første 20-30 åra etter andre verdenskrig. Infrastruktur og industri var nemlig fullt intakt, ingen bomber hadde falt på amerikansk jord. Men det var og er en sterk binding mellom industrien og militæret, det som kalles «militær-industrielle kompleks». De største selskapene med titalls millioner ansatte er nemlig avhengig av å levere til den militære sektor. «Forsvaret» på sin side må sørge for en hurtig omsetning av militært materiell. Det kan bare gjøres gjennom konflikter og kriger verden over. Etter 1945 har USA ført 33 kriger der millioner av mennesker har blitt drept og nasjoner lagt i grus. Naturligvis møter en slik aggressiv krigsnasjon motstand, hvilket skaper terrororganisasjoner som al-Qaida og IS. Så nå bruker USA jakten på terrorister som begrunnelse for å angripe andre land, men det koster. 

Allerede under Vietnamkrigen (1963-1973) begynte USA å låne penger fra utlandet for å opprettholde «military-industrial complex». I dag er bruttonasjonalproduktet (GNP) pantsatt 100 prosent. Gjelden til utlandet har passert 20.000 milliarder dollar, størsteparten til Kina gjennom salg av statsobligasjoner. Den eneste sektoren som ikke er i kronisk budsjettkrise er «forsvaret». Pentagon får det de ber om, og vel så det.  

Det var nesten pinlig å høre USAs president tigge verdens land om å investere i USA under WEF sitt årlige møte i Davos. Men alle de amerikanske selskapene som har flagget ut til land med billigere arbeidskraft flytter ikke tilbake. Finansfyrstene investerer ikke for de vet at petrodollaren svekkes for hver dag til fordel for russiske rubler og kinesiske yuan. 

Lokkemiddelet til den amerikanske presidenten er en gigantisk skattelette på 1500 milliarder dollar, hvilket skal gjøre «America great again». De tapte inntektene til staten blir kompensert gjennom salg av flere statsobligasjoner til Kina, mens Norge finansierer skattelette ved å tappe oljefondet. I beste fall kan skattelette gi en kortvarig stimulans til økonomisk vekst, hvilket fremtredende økonomer betegner som «å tisse i buksa for å holde varmen». For uten unntak går mesteparten av kuttene til de rikeste som blir enda rikere. I USA har de 400 rikeste personer større formue enn 64 prosent av befolkningen i den andre enden av den økonomiske skala. I konkurranse med voksende økonomier i BRIC landa har bedriftene måttet fryse lønningene til arbeidsfolk. Det har derfor ikke vært noen reell økning i kjøpekraft de siste 30 år. Og siden amerikanere er som folk flest kjøper de varene som er billigst, og de er merket «Made in China».

I dag er USA utkonkurrert, nedsyltet i gjeld og med en nedslitt infrastruktur. USA er landet der hver femte kvinne blir utsatt for voldtekt, et land der 36 amerikanere blir skutt og drept hver dag, et land der 175 mennesker dør daglig av narkotiske overdoser, et land der 20 prosent av befolkningen får tildelt statlige matkuponger for ikke å sulte ihjel. Det eneste som er i vekst er våpenindustrien og militært engasjement verden over. 

USA er landet som vår mørkeblå regjering har som sitt store forbilde. Og hvorfor det?

Fordi den liberalistiske ideologien er felles med en høyrepopulisme som dyrker Adam Smith og Ayn Rand som halvguder. De som lærer at markedskreftene alene, uten statlig innblanding, skal styre landets økonomi, og at enkeltindividets egoisme må stimuleres og styrkes. At den mørkeblå regjeringa er valgt av det norske folk må derfor betegnes som et politisk mysterium.

Noe så ynkelig!

Norge har vært ute i verden og presentert seg sjøl med statsminister og utenriksminister i front. Statsminister Erna Solberg fikk audiens hos selveste USAs president Donald Trump, han som i snitt serverer 5 løgner om dagen. I tillegg er han humørsyk og tåler ikke å bli imøtegått. 

Vår statsminister ble imidlertid skolert på hvordan ho skulle oppføre seg, og hvilke emner som presidenten likte og ikke likte. Og det gikk utrolig bra, ho var flink! 

Ho ikke engang mumlet om temaer som militariseringen av Europa og Norge, om oppsigelse av Parisavtalen og Iranavtalen, om USAs økende fattigdom, om USAs proteksjonisme, om... 

Ikke rart presidenten omfavnet denne forståelsesfulle dame som nærmest krøp på alle fire inn på det ovale kontor.  Men det ble nesten pinlig intimt da vår statsminister lovte å øke oljefondets investeringer i USA på toppen av kampflyavtalen. Norge skal jo kjøpe i alt 52 stk F-35 kampfly til en prislapp som stadig vokser, nå nærmere 70 milliarder kroner. At pilotene er motvillige til å fly disse krigsmaskinene er jo forståelig siden det er oppdaget nesten tre hundre feil og mangler. Akkurat det kan jo ikke hverken Erna eller Donald belastes for. Men det som imidlertid er vanlig for oss dødelige, det er jo å prute på varer som ikke fungerer, eller helst få pengene tilbake.

Presidenten ble også lettet da Solberg forsikret om at Norges fjell vil fortsatt fungere som trygge lagringsplasser for amerikansk militært utstyr, og USA skal fortsatt få bruke landet vårt som et øvingsområde for angrep på Russland. General Robert Neller fant det nødvendig å briefe sine US soldater på Værnes om at de har en storkrig i vente, «en big-ass fight» som han uttrykte det. Og selvsagt lovte Erna å oppgradere Rygge flyplass til å betjene 4 stk. F-35 kampfly, det er jo Kongressen som har bevilget pengene, 90 millioner kroner!

Litt vanskeligere er det å svelge påstanden om at US marines er stasjonert på Værnes for å øve vinterkrig. For det er da kaldt og snørikt nok i Alaska, en delstat av USA. Hvorfor ikke øve der? Fordi det er for langt unna Moskva? 

Under presidentens tale til det amerikanske folk, «State of the Union», skrøt han uhemmet av seg sjøl med begrunnelse i flere forhold som kalles løgn eller «alternative sannheter». Det er en sannhet som etableres ved å gjenta en løgn ofte nok, noe som er en helt vanlig metode innen politisk retorikk. Både Erna og Donald behersker denne kunsten til fulle.

Et eksempel er Trumps påstand om at hans skattelette er det største i historia og som skal gjøre «America great again». Innen liberalismen regnes skattelette som et vidundermiddel for økonomisk vekst, til tross for at gevinsten er kortvarig. Verdens ledende økonomer betegner skattelette som «å tisse i buksa for å holde varmen». 

USA senker skattene med 1500 milliarder dollar, og president Trump må selge enda flere statsobligasjoner til Kina for å dekke tapte inntekter til staten. Slik passerer gjelden til utlandet 20.000 milliarder dollar. 

Tilsvarende politikk føres her til lands, 60 milliarder i skattelette som kompenseres ved å tappe oljefondet. Men de rike jubler, og det med god grunn siden de blir rikere. Og akkurat det er ingen «alternativ sannhet», det er sannheten. Men enn så lenge satser både president og statsminister på at de ikke blir avslørt av det folket som valgte dem. Hvor ynkelig går det an å bli?