Djupt såra, vonbråten og forbanna!!

Nå skal jeg sladre så det ryker av kjeften min!  Samtidig håper jeg at ingen av mine lesere er ansatt i UDI eller ved Den Kongelige Norske Ambassade i Bangkok.  Hvis så, ja da går det rett vest denne gangen også.  For sånn opplever jeg disse overopphøyede institusjoner, der du må slå panna i golvet når du hilser og helst krype ut av kontoret.  Fy, fy, fa...!
I morra er det tredje gangen jeg søker visum til Norge for Onn, ho som kona mi er tante til, ho som har vært og er stemor til min kones yngste sønn, ho som ble enke med alene ansvaret for sine to unger, tre med konas sønn, hennes yngre søster, hennes sykelige mor og svigermor.  Onn som smiler, Onn som rigger, Onn som tar i mot oss hvert år med hengivenhet og gjestfrihet.  Ho som jobber på marka, kapper sukkerrør og plukker maiskolber, ho som står på markedet og selger sko og klær og håper på noen kroner i løpet av dagen og kvelden.  Det er Onn med store bokstaver, ei staut dame på førtito år som ambassaden og UDI nekter visum.  Hvorfor?  Jo, fordi hun vil hoppe av ved et besøk i Norge, stikke fra unger og familie og heller prostituere seg på Karl Johan, knulle stolper opp og stolper ned får å legge seg opp noen kroner.  Derfor får hun avslag på sin visumsøknad.  Ikke av mennesker med vett og forstand, de finnes visst ikke innenfor disse institusjoner.  Nei, avslaget gjøres av de blinde roboter, de som ikke ser mennesker, kun paragrafer.  De som tillater seg å spørre, hvor mye har du på bankbok?  Har du ikke papirer tilgjengelig på ungene dine, så har du ingen unger!  De som spør om dag, måned og år da du traff vedkommende garantist for første gang, og hvor mange ganger dere har truffet hverandre, når, sted og tid.
Det er for jævlig, i morra drar vi på ambassaden for tredje gang med trettiåtte – 38 – A4 ark med dokumentasjoner, beskrivelser av sivil status og familieforhold, kopier av fødselsattester og helsekort, inntekt og jobb, forsikringer, og fem kopier av hennes blanke pass, og Gud vet hva de mer forlanger.  Når jeg skal reise til Thailand, sender jeg passet til den Thailandske ambassade, sammen med et søknadsskjema.  Etter fjorten dager henter jeg passet som rekommandert på postkontoret sammen med en liten folder med orientering om hvordan jeg kan fornye det i Thailand etter 90 dager.  Der står det tilogmed VELKOMMEN!
UDI forlanger kopi av hver eneste side av bankboka hennes.  Da jeg fortalte dette til Onn, begynte ho å gråte.  For da ville det bli avslørt at hennes konto viste null!
Såra, vonbråten og forbanna!!
Vi, kona og jeg, har i mange år lovt Onn en ferietur til Norge. Vi betaler flybilletter og opphold.  Vi har også vist henne bilder av sommer Norge, av Sørlandet, Vestlandet og Nord Norge.  Vi skal dit, det er avgjort og bestemt!  Vår kjære Onn, vår tapre, sterke kvinne, vår venn skal stå på Nord Kapp og skue utover Barentshavet mot Svalbard, ho skal hilse på mine venner være seg i nord eller sør, ho skal ta bilder med det nye kameraet sitt, vår forhåndsgave..:).  Ho skal dra tilbake til den lille landsbyen sin, vise bilder og fortelle om det landet som ligger så ufattelig langt mot nord.  Så langt at hun måtte reise med noe som gikk opp i lufta!
I morra drar vi til ambassaden i Bangkok, og jeg skal gjerne krype både ut og inn til konsuler og attachèer sine kontorer med 38 A4 ark i handa.
Det gjør jeg glatt for min venns skyld!

Har du en LCD, eller?

... eller et katodestrålerør?  Har du sistnevnte, så forteller du samtidig at du er ikke helt oppdatert innen TV og PC teknologi...  Men en fordel har du, du har en liten mulighet for å fatte hvordan den gamle TV'en funker.  Hvordan det er mulig å få skrift og bilder opp på en skjerm.  Ganske ufattelig egentlig, men det er jo slik i dag at alle de tekniske greiene vi omgir oss med, er et resultat av høy teknologi, av prøving og feiling gjennom mange år, et område der forskningen pågår for fullt.  Ja, det er lov å spørre hvor det skal ende?

Katodestrålerøret som er den eldre TV utgaven, eller den monitoren som du kanskje sitter og leser på nå, et kjegleformet glassrør med stigende diameter, smal i den enden og stor i den andre. I den smale enden produseres det elektroner, disse ørsmå partiklene som ofte ikke får bestemt seg om de skal være bølge eller materie.  Elektronene akselereres og styres av magneter og treffer glassveggen i den andre enden, som altså er den skjermen du sitter og ser på.  Siden skjermen er belagt med et fluoriserende materiale, får vi små lyspunkter på skjermen, så mange i løpet av et sekund at vårt trege øye ser det som en helhetlig og kontinuerlig grafikk.  Det er disse lyspunktene som kalles piksler.
Selve elektronstrålens intensitet varierer med de strømstyrker som kommer inn via ei antenne og tegner de ulike bilder og skrifter på skjermveggen.  Det er forresten tre slike elektronstråler, en for hver farge, rødt, grønt og blått.  Ved å kombinere disse tre «fargestrålene» får vi all verdens farger.  Helt rått, spør du meg!
Og råere skal det bli!  For nå er de gamle katodestrålerør erstattet med LCD skjermer, de flate TV skjermene og de moderne skjermene på bærbare pc'er, en sånn som jeg sitter og skriver på nå.  Som vanlig surfer jeg litt på nettet for å prøve å bli litt klokere, med det motsatte som resultat, igjen!  Er det rart man går rundt med tyngende komplekser?
Trenger man egentlig å forstå alt, forresten?  Nei, selvsagt ikke, det er nok å vite hvordan du kan bruke gjenstanden.  Jeg sitter her og trykker ned den ene tasten etter den andre, og vips så danser bokstavene opp på skjermen.  De kommer i den rekkefølge som jeg bestemmer, og blir satt sammen til de ord jeg ønsker!  Det er jo egentlig tilstrekkelig, men...
Bokstavene LCD står for Liquid Crystal Display, flytende krystall skjerm.  I store norske leksikon kan jeg lese:  I sin enkleste form består en LCD skjerm av et finmasket ledningsnett mellom to glassplater, fylt med væske av flytende krystaller.  Når det legges en spenning på deler av ledningsnettet, endres krystallenes evne til å slippe lys gjennom fra en bakenforliggende reflektor eller lyskilde.  De spenningsbelagte punktene fremstår som mørke på en ellers lys skjerm.  Skjermen består av millioner med krystaller som igjen er delt opp i små grupper av rødt, grønt og blått.  Hver slik gruppe utgjør et billedpunkt, en piksel.

Sånn, nå vet du hvordan skjermen din virker, ganske enkelt ikke sant?  Slik kan du se skrift, bilde, og video, og det med svært høy kvalitet.  Hvordan disse punktene blir satt sammen i forhold til signalene som kommer inn, aner jeg ikke.  Men så er ikke jeg av den glupeste sorten heller..:).

Et lite spørsmål til slutt; er du sikker på at du har en LCD skjerm og ikke en OLED?

Hvordan blir man en rasist, egentlig?

 

Bare noen eksempler..:)

Det er fælt å si det, men det var faktisk min thailandske kone som satte meg på tanken.  I leksikonet står det at rasisme bunner i et syn på andre etniske grupper enn den man sjøl tilhører, som mindre verdige.  Mindreverdigheten kan skyldes forskjell i hudfarge, ulike ansiktstrekk eller antatt lavere intelligens.

Bare et eksempel...

Jeg for eksempel tilhører «Den hvite rase», eller Den kaukasoide rase, som det heter på fagspråket, og som omfatter europeere, indere, persere og arabere.  Det er sikkert den beste rasen...:).

Thaifolket er visst en blanding av den mongoloide og den kaukasoide rase.  Innvandrere fra både Kina og India smeltet sammen i ordets rette betydning og skapte det vakre thaifolket og dets kultur.  Derfor varierer ansiktstrekket fra typisk skjeve øyne som kineserne har, til de store brune bedårende...

Huden er lysebrun, og bør helst ikke bli mørkere.  Her er skjønnhetsidealet motsatt, så lys hud som mulig.  Når dama i banken skal krysse gata for et ærend på 7Eleven slår hun opp paraplyen for å beskytte seg mot sola.  Og tilsvarende var det også i Norge i gamle dager.  De fine, borgerskapet, skulle være kritthvite i huden så de ikke ble forvekslet med de lavere klasser som jobbet utendørs og ble brune.  

Men i dag er det snudd opp ned.  Nå er det fint å være brun.  Har du ikke tid, penger eller anledning til en sydentur, så går det jo bra å få UV strålene i et solarium.  Sunt er det også, D vitaminer er kroppens beste forsvarsverk.

Bare et eksempel...

Hit til Thailand kommer det farang (thai for «hvit person») i millionvis hvert år og legger igjen milliarder av kroner. Kritthvite legger de seg i sola med høy solfaktor og bare venter på å  bli brunere i huden enn de innfødte sjøl.

Hva med kona?  Jo, jeg kjøpte en stor radiostyrt racerbil til barnebarnet hennes på åtte år. Vi laget ei slalåmløype på asfalten, ti porter markert med tomme cola og ølbokser.  Målet var ei stor colaflaske som skulle veltes i motsetning til boksene.

Så til den store konkurransen; kona og jeg på samme lag mot guttungen og mora hans.  Det var tillatt med to boksevelt, og rundetidene ble målt.  Alle går jo rundt med stoppeklokke i dag.  Skjønt det er sjelden du hører noen si; får jeg låne stoppeklokka di litt, jeg skal bare ringe hjem...

Bare et eksempel...

Jeg tok ledelsen.  Og så var det konas tur.  Jeg understreker at hun var klinkende edru, og ved sine fulle fem.  Hun så også veldig konsentrert ut.

Den første boksen i den første porten gikk over ende.  Okei, tenkte jeg, det kan ennå gå bra.  Det gjorde det ikke!  Plutselig skjærer bilen ut av banen, velter ei blomsterkrukke hos naboen, rygger tilbake i ei helsikes fart, får sleng og river ned tre porter til for deretter å ta flere æresrunder som ender med en bråstopp mot min venstre legg.  Slaget var tapt.  Det går an å ha en dårlig dag, ja jøss, men hun hadde en fin dag.  Hun lo så den vesle kvinnekroppen rista.  Ingen beklagelse eller tårer over tapet.  Neida, jeg er mau macma ropte hun og hikstet av latter, som oversatt til norsk blir noe som overstadig beruset!

Det var da tanken slo meg om hva som er årsaken til rasisme.

Thaikona mi er både intelligent og vakker synes jeg.  Men hun synes det er moro selv når hun taper!  Sånne folk må jo ligge atskillige hakk under oss.  Det er mer enn grunn god nok for rasediskriminering!

Da nytter det ikke å komme etterpå med kyss og klem til trøst... :).

I skolen: fra subjekt til objekt – og hva så?

Det klages for tiden over at det måles og veies alt for mye i skolen.  Hvor befinner du deg i forhold til målsettingen?  Er du god, middels eller dårlig?  Hvor befinner du deg på en skala fra en til ti - ni, fem eller to?  Jamen er ikke det fint da, å få vite hvordan du ligger an, få vite hvilke fag du må forbedre deg i?
Du skal jo snart ut i arbeidslivet og finne din plass der.  Og der spør de ikke etter hvordan det kriblet i kroppen når du klatret høyt opp i treet og var redd for ikke å komme deg ned igjen.  Der spørres det heller ikke hvordan du opplevde ditt første kyss, eller lykken ved det vakre målet du scoret på fotballbanen.  For ikke å snakke om hvor trist det kjentes å alltid måtte se kampen fra reservebenken.  Arbeidskjøperen er kun interessert i hvor du hører hjemme på skalaen, er du en nier, femmer eller toer?
Hva er så galt med å konkurrere med sine medelever og med seg sjøl?
Hele samfunnet er jo gjennomsyret av konkurranse.  Vi konkurrerer om økt produksjon, økt omsetning, økt bruttonasjonalprodukt og økt profitt.  Verdiene fremkommer som tall og statistikk.  Kvantiteten definerer kvaliteten, om underskuddet, overskuddet eller profittraten.  I næringslivet jobber mennesker som har gått gjennom minst tretten års skolegang.  De har vært elever ved en skole som har formet dem slik at de godtar premissene for produksjonen i et kapitalistisk konkurranse marked.
At de samme produksjonsforhold er i dag en direkte trussel mot planetens knappe ressurser og dens klima, lærer de lite eller ingenting om!

Har skolen noensinne utdannet elever som ikke godtar de produksjonsforhold som de senere skal jobbe under?  Går det eventuelt an å forme elever, i form av kunnskaper og holdninger, slik at de vil endre produksjonsbetingelsene?  Vil de som voksne samfunns mennesker si at vi trenger ikke flere tannkrem merker?  Flere biler?  Økt kjøpekraft?  Trenger vi å bytte garderobe hvert år?  Har vi nok av alt nå?  Nå stopper vi opp og begynner heller å spare på knappe ressurser til fordel for kommende generasjoner?!  Vi bruker heller kunnskapen vår til å produsere så klimavennlig som mulig?!  Våre høyeste idealer er å vise solidaritet i praksis med de som lite har?!
Går det an å endre samfunnet slik at det blir styrt ut fra kunnskap, vitenskapelig innsikt, måtehold og solidaritet, og ikke ut fra børs, finansfyrster og kapitalens ustoppelige akkumulasjon?
Ja, jeg tror det.  Men det betinger at vi begynner å bli politiske samfunnsmennesker igjen.
At vi begynner å snakke med hverandre om politikk, ideologi og samfunnsutvikling.  At vi begynner å ta ansvar for oss sjøl og våre kommende generasjoner, og ikke kun passivt vegetere på kapitalismens marked.  I den forbindelse blir diskusjonen omkring det enkelte politiske parti for snever, for hjelpeløst.  De partipolitiske programmer er tuftet på dagens produksjonssystem, de stiller ikke engang et spørsmål ved det.  Nei, vi må nok etterlyse mennesker og ledere som har overskridende politiske idealer, og som tør å slåss for det.  Rett og slett si at nå må vi ta til vettet!

Kanskje lærerne er den yrkesgruppa i samfunnet som først og fremst burde kjenne seg mest kallet til å starte en samfunnsutvikling som er vettug?  Det haster med å spørre seg sjøl om skolen fortsatt skal danne elever til objekter tilpasset produksjonsforhold som i dag er direkte destruktive i forhold til jordas ressurser og klima.  Evner lærerne å definere overskridende målsettinger med tanke på ei framtid som er bærekraftig?  I så tilfelle må skolen også endre midler og metoder.
Og det betyr selvsagt opprør!
Har lærerne noen meninger om dette og hint?  Eller er de kun pedagoger i en skole uten mål og mening?

Jeg fatter ikke åssen denne maskinen funker!

Når skrivemaskinen besto av tynne stålstenger som spratt opp og slo mot papiret når du trykket på tastene, ja da forsto du jo hvordan den virket.  At det i tuppen på hver stang var preget inn en bokstav, et tegn eller et tall var jo ikke akkurat noe man sleit for å forstå.  Det var også en selvfølge at mellom stanga og papiret måtte det være et tynt, svertet bånd.  Slik at det ble et skikkelig avtrykk av bokstaven.  Og dengang som nå skrev man feil i blant, så selvfølgelig ble det brukt rettetape som fjernet feilen.  Rettetapen var hvit.  På siden av maskinen var det en liten hendel som man trykket ned for hvert linjeskift, slik at linjeavstanden ble den samme.  Skulle bare mangle.  Maskinen fungerte utmerket!
Og så kom den helt revolusjonære utgaven, den elektriske!  Alle funksjonene i den gamle utgaven gikk nå nesten helt, av seg sjøl, et lite tastetrykk og stanga føyk opp.  Eller enda bedre, kula gikk rundt og slo inn i papiret med de tegn som ble valgt.  Fantastisk, ei metallkule der det på utsiden var preget inn alle bokstaver, tall og tegn.  Den som ikke skaffet seg en kulemaskin var gammeldags og passé.
På kontoret satt skrivemaskindamene (det het det før kvinnefrigjøringas tid..) med sine skrivemaskiner og knatret i vei med nylig tilegnet tøtsjmetode.  Stenografidamene var en sagablott.

Og så kom pc'en, datamaskinen.  Så nå sitter jeg og skriver på noe som jeg ikke skjønner bæra av hvordan virker.  Jeg surfer litt rundt på nettet for å bli litt klokere med det omvendte som resultat.  Det er jo så mange forkortelser!  Men såpass skjønner jeg at den maskinen jeg sitter og skriver på er en fantastisk teknologisk bragd.  Ja, tenk å lagre ord, tegn og tall på atomnivå, bare ved å bruke strøm på eller av.  Er strømmen på betegnes den med 1, er den av
med 0.  Ett sånt atom, jeg tror det er metallet silisium som brukes?, kalles en bit.  Åtte slike bits blir til en byte og flere bytes settes sammen til dataord.  Det vanlige for en personal computer, pc, er at en byte har pakker på 32 eller 64 bits, og at den rommer over hundre millioner bytes i sin hukommelse.
Men la oss for moro skyld leke litt med den minste byten på 8 bits:
Her ligger det åtte hvite klinkekuler, ingen har strøm på.  Vi har altså åtte kuler, der hver kule har to muligheter, enten tilstand 0 eller med strøm på, tilstand 1.  Da får vi 2 ganget med seg selv 8 ganger som gir 256 muligheter bare i en byte.  Vi bytter ut ei kule med ei svart, den er det strøm på og vi får; 000000001.  I neste byte bytter vi ut tre hvite med svarte; 10011000, i neste bytter vi også ut tre kuler men med en annen plassering; 010010010.  Tilsammen et lite dataord.  Er det sånn det funker?  Har jeg for eksempel skrevet Jeg elsker deg? 
Og så må vi jo ha noe som oversetter fra mine tastetrykk til dette to-talls systemet og derfra tilbake igjen.  Det er vel det som kalles windows?  Et operativsystem som gjør det mulig å opprette mapper og filer, som lar oss slette og kopiere, som lar oss vandre rundt i Cyberspace og hilse på hele verden med ei lita mus i handa som løper rundt på matta si.
For ei herlig fantastisk tid vi lever i!

I kjølvannet av kvinnedagen: Har du ikke hørt om Marietta Blau?

Neivel, men Einstein har du hørt om?  Og kanskje også om Bohr, Heissenberg og Planck?
Men Marie Sklodowska-Curie skal du ha hørt om, hun som mottok Nobelprisen to ganger i fysikk?  Hvis ikke røper du at du ikke fulgte godt nok med i timen siden hun er skolepensum...:).
Men hun er visst den eneste elevene får vite litt om, til tross for at kvinnelige forskere innen fysikk har gitt vesentlige og fundamentale bidrag til de kunnskaper vi sitter med i dag.  Man kan si at historien startet for hundre år siden med den første internasjonale kvinnedagen, samme året som Curie mottok Nobelprisen for oppdagelsen av to nye grunnstoff, radium og polonium.  Den eneste andre kvinnen som har mottatt Nobelprisen i fysikk var i 1963, da Maria Mayer fikk den for sitt arbeid med strukturen av atomkjerner.

Marietta Blau (1894-1970) gjorde et banebrytende arbeid innen kjernefysikk.  Hennes ønske om en bedre stilling ved universitetet i Wien ble avvist fordi hun var ei kvinne og en jøde.  Blau forlot Østerrike og ble utnevnt til professor i Mexico City.  Hun ble nominert til Nobels fysikkpris flere ganger.
Nella Mortara (1893-1988), professor i fysikk ved universitetet i Roma.  I 1930 ble hun utvist fordi hun var jøde.  Etter andre verdenskrig fikk hun sitt professorat tilbake.
Lise Meitner (1878-1968) har også lidd av denne dobbel diskriminering til tross for sin doktorgrad i Wien i 1903.  I 1944 kunne hun fått Nobelprisen for sin oppdagelse av fusjon, sammensmelting av atomer.  Da hun ble bedt om å jobbe i et team som skulle bruke den nyervervede kunnskap til å utvikle atombomba, hadde hun mot til å svare: Jeg vil ikke ha noe å gjøre med ei bombe!

Dette er bare noen få eksempler på de mange rakrygga kvinner som sloss for retten til bli vurdert ut fra sine kunnskaper og ferdigheter og ikke ut fra kjønn, rase eller nasjonalitet.  Disse pionerene, i tillegg til sin forskning, er også selvsagt viktige rollemodeller for generasjoner etter dem.

Da CERN ble grunnlagt i 1954, ble det i konvensjonen for alle medlemslandene vedtatt at samtlige stillinger innen administrasjon, fysikk og tekniske yrker skulle være åpne for alle, uavhengig av kjønn, rase og nasjonalitet.  Kvinner ble oppfordret til å delta i menneskehetens største forskningsinnsats.  Pionerene hadde vunnet.
Danièle Lajust, ansatt ved CERN, sa det slik: Vi er stolte av å tilhøre en organisasjon som mikser kjønn på alle nivåer, og for å delta på vår egen måte i dette store og lidenskapelige eventyr.
I 1911 var det kun ei kvinne innen forskningsfeltet partikkel-fysikk.  I dag utgjør de 20% av alle de tusen som jobber innenfor dette store og lidenskapelige eventyret.  Verden går fremover!
 

8. mars 2011- kvinnedagen!

Det ligger mange tragedier og skilsmisse barn i kjølvannet av kvinnefrigjøringa, særlig på seksti- og syttitallet.  Mange menn klarte ikke å godta at kona, husmora, ville ut og jobbe og tjene penger sjøl.  Og på toppen av det hele forlangte hun selvbestemt abort og flere barnehager.
Mannsverdenen sto for fall, han som eneforsørger og familieoverhode var på tur ut.  Nå forlangte kvinnene likestilling og likeverd.  Mange menn, de fleste, taklet ikke dette kvinneopprøret.  Det ene sjalusi dramaet etter det andre utspilte seg i de tusen norske hjem.  Vold og alkoholmisbruk endte ofte opp med opphold på krisesenter for henne, og skilsmisse for dem begge.  Definisjonen på revolusjon er en hurtig forandring av samfunnstrukturen.  Og det var nettopp det det var.  Og i følge gamle Mao er en revolusjon intet teselskap...
I dag er parolene på kvinnedagen ikke spesifikke for kvinnens situasjon i samfunnet.  Og takk for det.  I dag bærer parolene appeller som de fleste menn kan gå under, som springer ut fra internasjonale og politiske spørsmål.  Så langt har likestillingen kommet i dag.

Og hvor skal den ende?  Snart begynner vel damene våre å forlange at Gud er kvinne!

Vi som har lært, både gjennom det nye og det gamle testamente, at Gud er en mann.  Han er hverken tvekjønnet eller homofil.  Nei, han er en heterofil mann.  En skikkelig råtass, det kan historien fortelle.  For eksempel tillot han sine medarbeidere her på kloden, presteskap og øvrighet med embeder innsatt av Vårherre, å brenne hundre tusenvis av unge kvinner levende på bålet.  Hekser ble de kalt.  Humanismen hadde riktignok nådd fram til enkelte strøk av Europa, så der fikk våre søstre skilt hode fra kroppen med et sverdslag før begge deler ble kastet på bålet.  Rundt retterstedet sto de, de salige menn med korset rundt halsen og mumlet sine bønner til sin gud.

Slik er det ikke overalt på denne planeten.  I hinduismen er over halvparten av gudene kvinner, og halvparten av de store buddhaer er kvinner, staselige damer!
Og selvsagt er sjefsguden kvinne.  Det er jo det kjønnet som skaper.  Det er jo selveste Moder Jord, det er Gaia, gudinnen som er livets høyeste beskytter.
Bare tenk på hvordan du er blitt laget.  Tenk at inne i en kvinnes kropp blir det i løpet av ni måneder produsert et nytt menneske med milliarder av celler, som med et smerteskrik presses ut til en ny verdensborger.  Og hun skyver deg ikke vekk.  Nei, tvertimot så tar hun deg til sitt bryst og lar deg drikke av hennes kropp, en næringsrik, livgivende melk som sørger for at du kan vokse og bli til den du er i dag.  Det er høyteknologi på sitt ypperste!  Det er helt fantastisk rått!  Gå hjem til mora di og si Takk skal du ha!
I hvert eneste 8. mars tog, i alle år, er det en parole som går igjen: Stopp volden mot kvinner!
Vi trenger en mannedag!  Der vi menn, vi brødre, sønner og fedre går i tog under parolen; Stopp volden mot våre koner, våre søstre og mødre nå!
Ja, kjære mann, vi må videre som enkeltindivid og som samfunn.  Det innebærer å bekjempe det primitive i oss, enten vi kaller det krig eller voldtekt.

Big Bang og Sannhetens øyeblikk (nr. 4 av ?)

Mennesket har til alle tider spurt; Hva er verden bygget opp av?  I dag kan vi svare at verden er bygget opp av noen helt fundamentale, udelelige «partikler» som kalles kvarker og leptoner.  Men helt sikker kan vi ikke være, derfor forskes det for fullt, blant annet i CERN.
Man kan stille det enkle spørsmål: var det kvarker og leptoner inni den lille kula som rommet den sydende ursuppa?  Den som hadde en uendelig stor tyngde, og som hadde en temperatur på flere milliarder grader.  Den som skulle eksplodere og bli til oss og vårt univers? (...og hvor kom den suppa fra, forresten?)
Tja, men det er i alle fall kvarker og leptoner, det vil si en beskjeden del av dem, som bygger de atomer vi og det synlige univers består av.
Det finnes seks kvarker som opptrer parvis: opp/ned, sjarm/sær og topp/bunn (rare navn...).  Kvarkene opp, sjarm og topp har hver en positiv ladning på +2/3, mens kvarkene ned, sær og bunn har hver sin negative ladning på -1/3.

Protonet som er positivt ladet er sammensatt av tre kvarker, to opp som gir +4/3 og en ned -1/3, tilsammen 4/3 – 1/3 = 3/3 = 1
Nøytronet som ingen ladning har er også sammensatt av tre kvarker. Men nå blir det omvendt, nemlig en opp kvark og to ned kvark: +2/3 – 1/3 – 1/3 = 0.
Så enkelt er det, nesten...:).

Den andre typen stoff partikler er leptoner.  Og det finnes seks av dem også, der det mest kjente er elektronet (-e).  Tre av leptonene er nøytrinoer, de som kommer fra verdensrommet i ei hælsikes fart, og går rett gjennom deg og hele planeten uten ei skramme!
Men nå kommer det noe rart: Alt synlig stoff i universet er kun bygd opp av oppkvarker, nedkvarker og elektroner, hvilket utgjør kun fire prosent av hele universet!
Men alle de andre kvarkene og leptonene da, hva skal vi med dem?  Er det disse som danner den mørke energien og den mørke materien, 96% av universet?  (strekk ut handa og kjenn etter, merker du noe...?).  Og enda mer sprøtt; siden enhver partikkel har sin antipartikkel vil disse oppheve hverandre når de møtes, og utløse enorme energimengder!  Vi får bare håpe at antipartiklene holder seg på betryggende avstand, ellers går det rett vest!
Og vi leter høyt og lavt, i ordets rette forstand, hundre meter under bakken i CERN, og 1,5 millioner kilometer fra jorda.  Der finner vi Planck satellitten.
På begge steder blir det spurt, hva utløste «Det store smellet»?, hva er mørk energi?, hva består mørk materie av?, hvor er antimaterien?, hva, når og hvorfor?
Vi lever garantert i menneskehetens mest spennende tidsalder!

http://sci.esa.int/science-e/www/area/index.cfm?fareaid=17

Myten om regnskogen.

At vi er avhengig av regnskogen som produsent av oksygen er en gammel myte, en myte som innebærer null realitet!  Regnskogen slipper ut like mye karbondioksid som den forbruker.  Det samme med oksygen.
Det irriterer meg at politikere og miljøforkjempere fortsatt går rundt og påstår at uten regnskog blir vi nærmest kvalt, enten er de uvitende eller de er frekke...
Hvorfor bærer sykepleierne blomstene ut av sykestua når lyset skal slukkes om kvelden?  Jo, fordi da starter åndingen, plantene begynner å «puste» på tilsvarende måte som oss, det vil si de forbruker oksygen, O2.
Selvsagt produserer plantene enorme mengder oksygen under fotosyntesen, så lenge det er lyst. Takket være klorofyllet omdanner plantene vann og karbondioksid, CO2, til glukose (druesukker) og oksygen med sollyset som energikilde.

Men skogen dør ikke fordi sola går ned!  Plantene har nemlig begge deler, både klorofyll og den lille delen av cella som heter mitokondriet.  I mitokondriet foregår forbrenningen hos planter, dyr og mennesker, slik at energi til livsprosessene opprettholdes.  Glukosen «antennes» av oksygenet og vi får dannet karbondioksid, vann og energi.

I regnskogen skjer omsetninga av biomasse svært hurtig sammenlignet med skogen i tempererte strøk av planeten.  Hurtig vekst og hurtig forråtnelse kjennetegner regnskogen. Forråtnelse krever også oksygen.  Sannsynligvis er regnskogen netto forbruker av oksygen på samme måte som forbrenningsmotorene i våre transportmidler.  I tempererte strøk skjer omsetninga av biomasse mye tregere, slik at det der blir dannet et netto overskudd av oksygen, heldigvis...
Men er det dermed sagt at vi ikke trenger å bevare regnskogen?  Er det greit å ødelegge regnskog tilsvarende en fotballbane hvert tredje sekund?
Nei, nei, selvsagt ikke.  Og når regnskogen brennes frigjøres enorme mengder av klimagassen karbondioksid, nettopp fordi biomassen i regnskogen er så enorm stor.  Og da snakker vi ikke bare om planter og trær, men alt liv inkludert dyr, insekter, fugler etc.
Vi utrydder et ukjent antall arter hver dag.  Arter som har brukt millioner av år for å utvikle seg og tilpasse seg opp til vår tid.  De utrydder vi med ei fyrstikk til bålet slik at regnskogen kan gi plass til profitabel virksomhet.  20% av regnskogen i brasilianske Amazonas for eksempel, er i dag borte, og ytterligere 30 prosent er skadd av menneskelig aktivitet.
Det er rett og slett en kriminell voldtekt av vår planet!  Det er slik vi graver vår egen grav.  Det er vi mennesker som gjør det.
Det intelligente dyret på to bein. Homo Sapiens.

Big Bang og Sannhetens øyeblikk (nr. 3 av ?)

Jeg flyter som en kork og justerer kursen litt i blant for ikke å drive til havs.  Vannet er salt og holder nærmere tretti grader.  Vi småpludrer litt med hverandre, havet og jeg, som to gode venner.  Hvilket vi er.  Havet bærer meg i vannskorpa så jeg får puste, så jeg får ligge på rygg og betrakte stjernehavet langt der oppe.  Men ikke lenger unna enn at stjernenes speilbilder utsmykker havet til den blå planeten, sammen med en måne i ny.  Karlsvogna er snudd opp ned i forhold til hjemme.  Det gjør ingenting.  Karlsvogna er Karlsvogna.
Hva blir reaksjonen, tenker jeg, når mennesket endelig får tatt rede på hvordan det hele startet, og det er ikke lenge til.  Det er jeg overbevist om.  Vi vet allerede enormt mye.
Vi vet at universet ble dannet ved at ei lita kule eksploderte.  Ei kule med en ufattelig tyngde, med en temperatur på flere milliarder grader, hvis smell fortsatt synger i rommet 13,7 milliarder år senere.
Vi vet hva som skjedde brøkdeler av et sekund etter eksplosjonen.  Vi vet at vi og det synlige univers utgjør bare 4%, resten er mørk energi og mørk materie.  Vi vet at universet utvider seg med en hastighet nær lyset.  Og vi vet at vi er laget av de samme atomene.
Vi, mennesker, som søker å forstå universets Big Bang, vi er laget av stjernestøv!  Vi er en del av det hele.  Vi er universet!
Hvorfor eksploderte kula?  Vi er så nær svaret.  Forskerne ved CERN regner med å kartlegge årsaken innen relativt kort tid.

Den verdensberømte astrofysikeren Stephen Hawking sier at på den ene siden trenger vi ingen Gud for å starte eksplosjonen, på den andre siden er det en ufattelig stor usannsynlighet for at den skulle eksplodere av seg sjøl, sier han i sin siste bok.  Det skal ikke være lett...:).

Men hvordan vil vi reagere når verdensmediene med krigsoverskrifter forkynner, vi har svaret! Vi kjenner Sannhetens øyeblikk!
Ja, det beror vel på svaret.  Dersom CERN melder at de har funnet startpartikkelen, Higgs bosonet, som fikk den sydende ursuppa til å eksplodere, ja så er jo det en vitenskapelig bragd, en bragd som samtidig avskriver Guds eksistens.  Men hvis svaret fra CERN er en konstatering av at eneste mulighet for å få satt i gang en slik voldsom kjedereaksjon som Big Bang må komme utenfra!  Noen må ha pirket bort i kula, eller kanskje endog stukket noe inni den.
Da har vi et problem.  For dette noe må jo ha vært der før Big Bang, og med såpass mye vett i hodet skulle man tro, at vedkommende visste hva hun gjorde.  Det var vel ingen selvmordsbomber heller?
Hvordan vil det påvirke vår tenkning og vårt forhold til hverandre?  Vil vi bli voksne da?  Vil vi slutte fred med hverandre, dele planetens ressurser, og stelle godt med Moder Jord?
Jeg spør havet for sikkerhets skyld.  Det gynger meg litt ekstra opp og ned, og hvisker klukkende i mitt øre; den som lever får se...