VINDTURBINEN skal skape Det Grønne Skifte!?

 Tusentalls turbiner skal bekle vår natur, langs kysten, på våre vidder og i fjellheimen. Der skal de omforme vindens energi til mekanisk/elektrisk energi, men på hvilken måte? - og til hvilken pris?

På fabrikkskiltet til vifteovnen din står det stemplet 2000W, hvilket betyr at ovnen kan maksimalt yte en effekt på 2000 Watt = 2 kW (k = kilo = 1000). 

Det er altså et mål på hvor fort energi kan omformes fra en tilstand til en annen.
Energiforbruket bestemmes derfor av tiden, av den tiden ovnen står på. Dersom den står på i et år, 24 timer i døgnet i 365 døgn, får vi 2 kW x 24 timer x 365 døgn = 17.520 kWh (med dagens strømpris på 1 krone/kWh vil det koste 17.520 kroner).

Men du kan jo sjøl regulere hvor lang tid ovnen din skal stå på eller hvor mange Watt den skal yte mellom 0 og 2000.  Du er sjefen!

Vindturbinen fungerer på tilsvarende måte, bortsett fra den store forskjellen at det er ikke du som regulerer ytelsen, for nå er naturen sjefen som bestemmer hvor mye luft som skal være i bevegelse, det som kalles vind!
Hva så?

Jo, vindturbinen har også sitt fabrikkskilt med ytelsen oppgitt i MW = 1000 kW. Men turbinleverandøren prøver å innbille oss at dette er hva turbinen produserer av strøm, og det gjør den riktignok dersom den yter maksimalt gjennom 24 timer i 365 døgn.

Med Haram Kraftverk som eksempel der hver turbin er stemplet 4,2 MW = 4200 kW, får vi: 4,2 MW x 24 timer x 365 døgn = 36.792 MWh ≈ 36,8 GWh. Nå opplyser utbygger, Haram Kraft, at hver turbin vil kunne produsere i løpet av et år 14 GWh.
I prosent av teoretisk maksimal ytelse på 36,8 GWh tilsvarer det 100/36,8*14 = 38 prosent, det som kalles Produksjonsfaktoren.

Eller sagt på en annen måte, vindturbinen på Haramsøya vil kun være i drift med full effekt 365 x 0,38 = 138 dager i løpet av et år!

(Unnskyld Haram Kraft, men du er mistenkt for å ta vel hardt i når det gjelder produksjonsfaktoren på 0,38... 

I Norge i fjor lå den på 0,28, på verdensbasis 0,26 og den dårligste var i Tyskland med 0,2 ≈ 73 dager i året).

Energi går også tapt i gearhuset, i generatoren, i transformatoren, i kilometerlange kabler, i milelange kraftlinjer, før du får strøm til vifteovnen din...

Himmelen forsyner oss med turbiner!
Ja, det er jo det han prøver å innbille oss, han som titulerer seg sjøl som klima- og miljøminister...
I virkeligheten kreves det store mengder energi i produksjonen av en vindturbin fra gruvedrift til transport, til foredling og produksjon, til installasjon, vedlikehold og som avfall etter rundt 20 års levetid.

Det er nemlig bare deler av turbinens materialer som kan gjenvinnes. Rotorbladene for eksempel med sitt komposittmateriale blir enten gravd ned på stedet eller fraktet til egne depoter. Hele veien brukes det energi som avgir klimagasser!

En gjennomsnittlig vindturbin med tilhørende fundament, kranoppstillingsplass, tonnevis med armeringsjern o.l kan i følge NGU trenge 475 tonn stål, 36 tonn kobber, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium, 400 kilo nikkel, 4 kilo neodym og 80 kilo dysprosium. Flaskehalsen er Neodym og Dysprosium siden disse finnes i kritisk knappe forekomster med 98 prosent i sør-Kina...

FUNDAMENTENE til vindturbiner er en konstruksjon det virkelig står respekt av.
Ja, tenk for eksempel et 140 meter høyt turbintårn, 1,4 fotballbaner på høykant, skal skrues fast på ei stålplate. Hvor skjevt vil tårnet bli dersom plata er 1 mm ute av vater?
Størrelsen på plata vil variere med hvor turbinen skal monteres. På et jorde vil fundamentet få en diameter på 20 meter, mens det på fjell trengs bare ei grop med 10 meter i diameter.

Raskiftet Vindpark med sine 31 turbinfundamenter krevde 350 kubikk betong til hvert fundament, mens Marken Vindkraft med sine 15 turbiner ble montert på fjell, der hvert fundament krevde bare 60 m³ betong, men da sammen med flere tonn
armeringsjern, tårnbolter og fjellforankringsbolter. Til hvert fundament blir det i tillegg lagt ut 2 mål med armert betong som oppstillingsplass for krana.

BETONG er et fantastisk byggemateriale, men svært kostbart å produsere både i form av råvarer som sand, sement, vann - og energi. Leksikonet kan opplyse at en kubikk koster rundt 2000 kroner og avgir 300 kg CO₂ per kubikk under tilvirkning.

For Raskiftet Vindpark krever fundamentene 350 m³ x 31 ≈ 11.000 kubikk betong som avgir 3.255 TONN med klimagassen karbondioksid. Hvor mange betongbiler blir det da mon tro, når hver forsyner maks 8 tonn?

(Unnskyld, men har du hørt klima- og miljøministeren redegjøre for dette?).

VI MONTERER og går til Marker Vindpark, et vindkraftverk som har anlagt 19 kilometer med vei, 6 meter bred med ekstra utvidelse i kurvene. 

Det er forståelig siden det skal kjøres inn 15 turbiner med en tårnhøyde på 140 meter og 68 meter lange rotorblader. På fabrikkskiltet står det stemplet 3,6 MW = 3600 kW.

Det betyr installert effekt for hele vindkraftverket på 54 MW som teoretisk kan produsere 54 MW x 24 timer x 365 døgn = 473.040 MWh ≈ 473 GWh.

Eieren, det sveitsiske selskapet Bkw Energie Aq, oppgir en årsproduksjon på 193 GWh som gir en produksjonsfaktor på 100/473*193 = 40 prosent!
Men NVE viser at Marker Vindpark hadde i fjor en produksjonsfaktor på 28 prosent. Hvordan kan det ha seg? Jo, det har seg slik at eierne jukser systematisk i den hensikt å presentere vindkraftverket sitt på en best mulig måte med høyest effekt. I dette tilfelle helt utopisk! En faktor på 0,28 tilsvarer effektiv drift 102 dager i løpet av et år, hvilket ligger i samme område som for resten av landet.

MARKERTURBINEN: Tårnhøyde = 142 meter ≈ 1,4 fotballbaner på høykant @ rotordiameter = 136 meter ≈ 1,4 fotballbaner lang @ total høyde 210 meter ≈ nesten dobbel så høy som Norges høyeste bygg, Oslo Plaza @ beslaglagt luftrom = 14.519 m² ≈ 14,5 mål ≈ arealet til 2 fotballbaner @ turbinen starter ved 4 m/s og stenges ned ved 14 m/s ≈ 50 km/h for å unngå mekanisk skade = liten til stiv kuling @ full effekt er 12 rotasjoner i minuttet som gir rotorbladets ytterpunkt en hastighet på 85,4 m/s ≈ 307 km/h @ turbinens heisekran trenger 500 tonn med motvekter som sammen med annet materiell kjøres inn med 50 lastebiler @ 4 km med
kabler, 10 cm i diameter, grøftes ned langs E18, @ turbinen avgir svitsj støy og kaster skygge, den skader og dreper fugler @ Marker Vind utgjør 0,088 prosent ≈ 0,9 promille av landets kraftproduksjon @ turbinens levetid ≈ 20 år @ som søppel blir den enten gravd ned på stedet eller fraktet til et eget deponi.

SYSSELSETTING: 10 personer vil i varierende grad jobbe ved Marker Vindpark. To mann er ansatt av turbinleverandøren, det danske Vestas Wind Systems som skal ta service på turbinene med blant annet oljeskift og avising (med helikopter). Andre skal drifte trafostasjoner, vedlikeholde fundamenter, rydde skog, vedlikeholde veier o.l.

ØKONOMI: Dette vindkraftanlegget, i likhet med de fleste andre, har av eieren oppgitt en utopisk produksjonsfaktor på 41 prosent, kun i den hensikt å lokke til seg investorer med utsikt til stor fortjeneste. 

Men til tross for at vindkraftindustrien er nesten helt fritatt for alt av avgifter er Marken Vindpark ennå ikke lønnsom, men den gir utbytte og holdes i drift ved hjelp av strømkunder og statlige subsidier, det vil si med våre skattepenger.

Visste du at regjeringa har gitt 93 konsesjoner til nye vindkraftanlegg? At 42 kraftverk er satt i drift og 20 er under bygging? At 10.000 turbiner skal installeres fram til 2030?

Visste du at det hittil er installert 1164 turbiner som hver krever 800 meter anleggsveier i snitt?, som tilsvarer 931 km ≈ strekningen Narvik-Kirkenes?
Visste du at vindkraftverkene i Norge produserte 9,9 TWh i fjor som utgjorde i prosent av en total produksjon på 150 TWh; 100/150*9,9 = 6,6 prosent?
Visste du at vindturbinene i Norge hadde den høyeste produksjonsfaktoren i fjor på 28,5 prosent som tilsvarer en effektiv drift i kun 104 dager i løpet av et år?
Visste du at vindkraftindustrien i Norge skal subsidieres med våre skattepenger fram til 2035 med over 70 milliarder kroner?
Visste du at de fleste vindkraftverk her i landet eies av utenlandske selskaper, særlig av sveitsiske og tyske?
Visste du at Norge legger flere kabler til kontinentet for å selge norsk vindkraft?
Det som får vår regjering til å titulere landet vårt med Europas grønne batteri?

Min konklusjon:

Vindkraftindustrien som bidrag til «Det Grønne Skifte» er historias største folkebedrageri. Det er kun en ny profitabel næringsvei for privatkapitalismen, markedsført som klimapolitikk. 

Vindkraftindustrien er kun et ledd i regjeringas higen etter stadig større økonomisk vekst, etter stadig å øke BruttoNasjonalProduktet – og det koste hva det koste vil!

Unnskyld, men hva er din konklusjon?