Hva er det som skjer, EGENTLIG?

Vi opplever nå tilstander som minner om nazi-Tysklands okkupasjon av Norge med møteforbud, portforbud og sensurert presse.

Under programmet «Debatten» fikk vi demonstrert nettopp det hvor programleder og journalist Fredrik Solvang ble refset av helseminister Bent Høie. For hva da? Jo, fordi Solvang stilte kritiske spørsmål om bruken av munnbind. Han gjorde med andre ord jobben sin som representant for «Den fjerde statsmakt», som en kritiker av myndighetenes politiske beslutninger.

Solvang har nemlig rett i at regjeringa mangler faglig, medisinsk dekning for å påby friske mennesker bruk av munnbind. Både NHI og WHO er skeptiske til munnbind, ikke minst fordi det tilogmed kan gi økt smitterisiko siden den stillestående lufta mellom bind og ansikt samler opp bakterier og virus. Munnbind bør bare brukes av de som er smittet for å hindre virusspredning gjennom utånding. Det er rådet fra helsepersonell, forskere og leger!

Nå kan du risikere at politiet stormer inn i stua di og teller antall personer. Dersom det er flere enn hva myndighetene har bestemt blir du og gjestene bøtelagt for flere titalls tusen kroner. Vi har fått et smittepoliti!

Og myndighetene appellerer til folk med hedersbegreper som solidaritet og dugnad hvilket skal skjerme de eldste med nedsatt immunforsvar eller de som lider av sykdommer med tilhørende oksygenbrist.

Det dør i snitt 110 mennesker hver dag her i landet av alderdom og ulike sykdommer, men det er innført forbud mot å dø av eller med coronaviruset. Og alt tyder på at myndighetene lykkes godt siden det er bare rundt 300 som har fått corona som dødsattest i år, mens det i fjor døde 920 av den årlige sesonginfluensa med tilgang på vaksiner.

Og hva slags form for dugnad og solidaritet er det her snakk om? Jo, samfunnet stenges ned for å skjerme din syke bestemor på 94, mens unge, arbeidsdyktige mennesker mister jobben sin, som tvinges inn i sosial isolasjon, som opplever konkurser og økonomisk ruin. Vi ser nå at tiltaka mot viruset fører til langt flere syke mennesker enn dem som er smittet av selve viruset.

Men hvorfor nekter statsminister Erna Solberg offentliggjøring av den kommunikasjonen som fant sted i mars måned mellom regjering og Folkehelseinstituttet?  Det er nedsatt en uavhengig Korona-kommisjon som skal evaluere myndighetenes håndtering av pandemien. Kommisjonens rapport skal ikke offentliggjøres før om 100 år! Det har regjeringa bestemt. Hvorfor?

Regjeringas nedstengning av samfunnet har kostet hundrevis av milliarder kroner. Den har snudd livet opp ned for tusenvis av mennesker. Har ikke vi, det norske folk, krav på å vite hvorfor? Krav på å vite hva som skjer, egentlig?

Men det vi vet er at EU kommisjonen og World Economic Forum, storkapitalens egen organisasjon, synger samme visa med sitt refreng «Capitalism reset». Resette betyr å nullstille eller tilbakestille som innebærer å rive ned det bestående. 

Et mikroskopisk virus er i så måte et kjærkomment motiv siden myndighetene kan iverksette politisk/økonomiske tiltak like drastiske som om landet skulle være hærtatt, og det markedsført som «til folkets beste»!

VI VET JO HVA VI HAR!

... og vi vet hva vi trenger, og vi vet hva vi bruker ...

Det er vel snart ikke en eneste flekk igjen på denne planeten som ikke er kartlagt i forhold til naturressurser, energi, flora og fauna. Og takket være moderne vitenskap med sin enorme datakraft kan vi konkludere: Vi bruker langt mer enn hva vi har!

Og vi kan ikke skylde på dyra i skogen, de blir det faktisk bare færre av for hvert år. Vi kan heller ikke skylde på naturkatastrofer bortsett fra dem vi skaper sjøl. Noen skylder på Vårherre som gjør seg klar for det store oppgjøret beskrevet i Johannes Åpenbaring, Endetiden som det kalles. Det er kanskje ikke så rart når vi i vår tid er vitne til enorme miljøødeleggelser, til endringer i klima, til rovdriften på jordas ressurser, til økologiske sammenbrudd over hele planeten. Javisst skulle man tro at Endetiden er nær, men... Men vi har nok ingen andre å skylde på enn oss sjøl, Menneskeheten som snart teller 8 milliarder, 8000 millioner mennesker. Vi som seiler rundt i universet på en planet lik et romskip med begrensede ressurser.

Så hvorfor holder vi på sånn? Holder på med å skite i eget reir? Hvorfor plyndrer vi planeten vår uten tanke på våre egne barn og etterkommere? Hvorfor?
Vår kunnskap, vitenskapelig dokumentert, øker for hver dag sammen med tilhørende frykt for framtiden. Det er i vår tid et nytt begrep er født; Framtidsangst! Særlig yngre mennesker er engstelig for hva vi går i møte med den kursen vi holder i dag, engstelig for jorda vår og for framtiden til egne barn, naturlig nok.

«Aldri så galt at det ikke er godt for noe» er et gammelt ordtak som riktignok har noen vonde unntak som å tråkke barbeint på ei kråkebolle (sjølopplevd...), men i forhold til coronapandemien med alle sine nedstengninger opplever vi positive ringvirkninger i forhold til miljø og klima. Redusert forbruk ga renere luft i byene, og utslippene av klimagasser falt merkbart. Miljøtiltakene som G7-landene ikke har maktet å bli enige om skulle bli realisert nærmest over natta som en positiv bieffekt av pandemiens bekjempelse.
Nei, coronaviruset som metode er ikke å anbefale, men det har vitterlig fått oss til å forstå at det er menneskeskapt forbruk og aktivitet som er direkte årsak til de drastiske påkjenninger som vi nå utsetter jorda for.

Et annet godt ordtak dukker opp i denne forbindelse. Et ordtak som bygger på livets realiteter, på menneskets forhold til natur og ressurser; «Sette tæring etter næring» som betyr å begrense forbruket til det du vitterlig har tilgang på, der overforbruket er skadelig som ris til egen bak.

Politikere og økonomer betegner tiden før coronapandemien som normal. Så det normale for dem er altså en fortsatt uhemmet økonomisk vekst på ei jord som allerede kneler for menneskets rovdrift. 

Men hva med oss, du og jeg? Synes vi også at det er normalt?

Den KRIGERSKE visepresidenten blir endelig PRESIDENT!

 Joe Biden, sammen med president Barack Obama, er det første og eneste presidentparet som har maktet å føre krig gjennom begge sine presidentperioder!

 

Joda, Obama lovte under valgkampen å avslutte USAs meningsløse kriger rundt om i verden. Løftet inspirerte Den Norske Nobelkomité, ledet av Torbjørn Jagland (AP), til å utsmykke USAs president med den prestisjefylte fredsprisen. Men det skulle snart vise seg at det ble lite fred med duoen Obama og Biden i førersetet.

President Obama går over i historia med tilnavnet Dronekrigeren, en tittel han må dele med sin visepresident Biden. Over 550 droneangrep tok livet av flere tusen uskyldige sivile, såkalte utenomrettslige drap. Angrepene ble kalt targeted killings, men den målrettede drepingen tok dessverre ofte feil av målet. Derfor ble for eksempel et gravfølge utslettet med merkelappen terrorister, en barneskole ble bombet siden den lignet på en våpenfabrikk m.fl.

Daværende visepresident Joe Biden forklarte årsaken slik: Dronene sender først bilder av målet til Pentagon, der de på store skjermer blir vurdert av den militære ekspertisen. Men dessverre blir bildene på grunn av dårlig kvalitet ofte feilvurdert og ordren blir gitt, slipp bombene!

Konsekvensen blir at uskyldige mennesker dør, barn, kvinner og menn i alle aldre, andre overlever som invalide resten av livet. Sorry!, sa nå påtroppende president Joe Biden med et smil. Denne formen for meningsløs dreping gjør USA enda mer hatet og foraktet, som igjen avler enda flere terrorister og jihadister. Forståelig nok?  Eller kanskje det er meningen?

I 2011 da Libya planla å erstatte dollaren som internasjonal handelsvaluta med en afrikansk gullstandard var det ensbetydende med å velge sjølmord. USA produserte kjapt en rekke fake news mot Libya som begrunnelse for angrep. Det var i hovedsak fire personer som viste sin krigslyst offentlig; visepresident Joe Biden, utenriksminister Hillary Clinton, utenriksminister Jonas Gahr Støre (AP) og statsminister Jens Stoltenberg (AP). «Fredspresidenten» sjøl holdt seg klokelig litt diskrét i kulissene...

Og Afrikas best fungerende velferdsstat ble bombet sønder og sammen. I dag er landet økonomisk ruinert, det er et rede for terrororganisasjoner, for menneskesmuglere og en rekke militsgrupper. Selvsagt skapte udåden millioner av flyktninger, de som nektes adgang både til USA og til Norge.

En krigersk påtroppende president med forakt for menneskeliv får haukene til å våkne i «Gods Own Country». Nå skal den nasjonale forsvarsstrategien skifte fra anti-terrorisme i Midt-Østen til utvidet konkurranse overfor stormaktene Kina og Russland.

Kommandøren for USAs luftstyrker i Stillehavet, general Kenneth Wilsbach sier det slik: Vi må være klare for en konflikt med Kina. Vi må utfordre dem i samsvar med vår nasjonale forsvarsstrategi. Men vi må også være klare i tilfelle hendelsene gjør at vi må fly ut i natt.

Så vet vi det.  Og vi vet også at generalene har nå ryggdekning fra sin påtroppende president.

JUKSEPAVE! – BLØFFMAKER! - DUSTEMIKKEL!

 Det er ikke bare Donald T. som blir utsmykket med treffende titler. Vi har nok av eksempler her på berget også, særlig blant ministre og statsråder. Et lite knippe:

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er hun som lever i en verden begrenset til forholdet mellom Norge og USA. Hennes fremste politiske oppgave er å sørge for Norges servile underdanighet til USA, som en puddel i band. Hun har et imponerende lager med klisjéer som hun blar opp tilpasset ulike anledninger. Norge omtaler hun som en Fredsnasjon mens hun i samme åndedrag skryter av Norges deltagelse i USA sine kriger. Tittel?

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er han som ivrer for palmeolje i bilens drivstoff og for mer soya til oppdrettslaksen, men som samtidig er bekymret for nedbrenningen av regnskog til fordel for oljepalme- og soyaplantasjer.

Miljøministeren er også en ivrig tilhenger av vindkraft på tross av drastiske naturinngrep og miljøforringelse. På spørsmål om energiomsetning og utslipp av klimagasser i produksjonskjeden til vindturbiner og el-bil batterier, blir han stum. Han tror visst at de daler ferdigprodusert ned fra himmelen, eller? Tittel?

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er mannen som er bekymret for Russlands militære kapasitet. Derfor «glemmer» han at USA har et militærbudsjett 11 ganger større enn Russland sitt, og hysjer ned NATOs 30 medlemsland med en militær slagkraft 18 ganger større enn Russland.

USA øver på angrepskrig og forsvarsministeren tilbyr landet vårt som et egnet oppmarsjområde. Han tilbyr egne flyplasser for de 52 stk. F-35 kampfly, kjøpt av USA, med eget amerikansk personell. USA får sin egen marinebase for atomubåter. To baser for US Marines trosser norsk baselov. Hvor mye amerikansk militært materiell som er lagret i norske fjell vet han kanskje ikke sjøl? Men han kaller det forsvar av Norge! Tittel?

Olje- og energiminister Tina Bru (H) mener det er helt nødvendig å fortsette oljeboring i det sårbare Barentshavet tett oppunder iskanten, av hensyn til norsk økonomi. Økologi derimot er tydeligvis ikke hennes sterke side. 

Men å påstå at elektrifisering av sokkelen vil redusere utslipp av klimagasser fortjener en bestemt tittel. Den frigjorte gassen blir nemlig eksportert til Tyskland. Selv et barn skjønner at utslippene blir de samme enten gassen brennes i Nordsjøen eller i Tyskland. Tittel?

Statsminister Erna Solberg (H) er et statsoverhode som planmessig legger Norge under EUs lover, regler og byråkrati. Grunnlovens §1 slår fast at Norge er en suveren stat. Den som bryter Grunnloven er med andre ord en landssviker! I tillegg bryter hun Naturmangfoldloven og Grunnlovens §112 som skal sørge for at natur og miljø bevares for framtidige generasjoner.

Hvordan er det mulig? Jo, hun deler nemlig politisk ideologi med Donald Trump der begge tilber sjefsideologen Ayn Rand. Rand som i sin «Bibel» Atlas Shrugged påstår at egoisme er en dyd som må dyrkes fram, som forkynner at kapitalismen kjenner ingen grenser for dens utnytting av naturen, at kampen om profitten adler mennesket etc. Tittel?

Tja, det skal bli interessant å se hvilken tittel historia tildeler Erna Solberg, landets statsminister gjennom åtte år. Hva tror du?

«MAKE AMERICA GREAT AGAIN»

Det er vel å ta hardt i når Amerika vitterlig består av to verdensdeler, Sør- og Nord-Amerika!

Presidenten som nå er på valg er kjent for å tale med store bokstaver, så han mener nok bare sitt eget land, United States of America, USA. Derimot har det samme landet sørget for at de øvrige land i verdensdelen ikke har fått muligheten til å vokse seg store. Fargerevolusjoner, sabotasjer, sanksjoner, regimeskifter til fordel for USA regissert av CIA, eller direkte militære angrep sørger for å holde andre land nede, særlig hvis de kan defineres som sosialistiske, et slikt som Venezuela for eksempel. USA er som kjent kapitalismens flaggskip.

Joda, USA var stor engang, som årene etter andre verdenskrigens slutt i 1945. USA hadde ikke fått ei eneste bombe på egen jord, alt var intakt av industri og infrastruktur. Og det i motsetning til resten av verden med land som mer eller mindre lå nede med brukket rygg. Selvsagt ble menneskeliv ofret, 518.000 US soldater måtte bøte med livet, 0,4 prosent av befolkninga. Allikevel er det et relativt beskjedent antall sammenlignet med mange andre land, for ikke å snakke om Sovjetunionen, fortrinnsvis Russland, som mistet over 27 millioner mennesker, 16 prosent av befolkninga.

Under krigen hadde industrien gått for fulle mugger, spesielt krigsindustrien selvsagt, men med freden kom også de tomme ordrebøkene. USAs utenriksminister, George Marshall løste krisa med en genistrek, kjent som «Marshallhjelpen». Dollarpressa gikk for fullt og USA drysset dollar over 15 vest-europeiske land, inkludert Norge. Med en markert økt kjøpekraft kunne gjenoppbygginga etter krigens ødeleggelser skyte fart med varer kjøpt fra USA, inkludert «krigsvarer». Hjelp til selvhjelp blir det også kalt, eller en såkalt vinn-vinn situasjon...

I årene som fulgte etter 1945 ble USA great med sterk økonomisk vekst og med innovasjon på nær sagt alle områder, spesielt innen våpenteknologi. President og general Eisenhower advarte allerede i 1961 mot våpenindustriens store innflytelse på landets økonomi, kjent som «the military-industrial complex». Advarselen ble ikke tatt til følge og USA ble "dømt" til kriger, fargerevolusjoner og konflikter over store deler av verden. Det koster penger, hvilket skulle føre til den nedturen som landet opplever i dag.

I dag er USA sunket ned i en bunnløs gjeld til utlandet som har passert utrolige 25.000.000.000.000 dollar, 25 billioner. Paradoksalt er Kina største kreditor med 17 prosent. Hele BNP, (GDP) er satt i pant, og gjelden øker for hver dag. Det skyldes ikke minst presidentens militære opprustning med et militært budsjett som er nesten tre ganger større enn Kinas og 11 ganger større enn Russland sitt.

Når 20 prosent av USAs befolkning lever på eller under sultegrensa, 65 millioner, som holdes i live gjennom hjelp fra humanitære organisasjoner og matkuponger fra det statlige SNAP programmet, skal det jaggu mye til for å gjøre dette landet great again.

Men det er selvsagt forsøket verdt...