Når kommer ungdomsopprøret?

1968 er året som vil bli forbundet med ungdommens opprør mot det etablerte samfunn, dets maktstrukturer, normer og verdier. Det var studentene i Paris som startet det hele med erklært kamp mot overflodssamfunnet, mot unødvendig ressursbruk og miljøforringelse, men for utvidet demokrati og kvinnefrigjøring.

Kampen mot imperialismen generelt, og USAs militære hegemoni spesielt, utløste demonstrasjoner over hele Europa og USA. Undertegnede ble også farget av opprøret og fikk den ære å kaste stein på den amerikanske ambassade i protest mot supermaktas teppebombing av et lite vietnamesisk folk i sørøst Asia. (har aldri angret...)

 

Siden dengang har verden opplevd mange kriger, de fleste med USA som hærfører. Norge har også deltatt med sine dyktige soldater og piloter både i Libya og i Afghanistan. Hvor mange sivile de har likvidert er ukjent.

Det har heller ikke vært mangel på kriser være seg sult-, olje- eller miljøkriser. Vi er fortsatt skadelidende etter finanskrisa og er midt inne i en akselererende klimakrise. Men det er visstnok ikke tilstrekkelig for å tenne et bredt engasjement hos de unge i samfunnet.

 

Når ungdommen ikke kjenner solidaritet til seg sjøl og sin egen framtid, ja da er situasjonen kritisk. Eller er ikke klimakrisa et godt nok grunnlag for å mobilisere et ungdomsopprør? Norges Forskningsråd har følgende kriseforståelse:

Både globalt og nasjonalt vil samfunn så vel som dyre- og planteliv påvirkes av at temperaturen stiger, vind- og nedbørsmønstrene endres, havet stiger og hyppigheten og intensiteten av ekstremværhendelser øker. Flom, skred, ras, erosjon, tørke og skogbrann, og tinende permafrost, breer og havis er blant effektene. Samfunn og næringer må omstilles for å møte utfordringene og utnytte mulighetene som endringene vil gi. Utfordringene går på tvers av landegrenser, og er så store at landene hver for seg ikke har mulighet til å håndtere dem. Norge har både ansvar og mulighet for å gi et betydelig bidrag til det globale.

 

All erfaring viser at etablerte politiske partier med tilhørende regjeringer makter ikke å foreta de nødvendige samfunnsendringer. Deres oppgave er å hegne om det bestående, og ender opp med bare tomt prat. Det er kun en mobilisering i bånn, bestående av både miljøorganisasjoner og fagbevegelse sammen med et massivt ungdomsopprør, som gjør det mulig å imøtegå ei global klimakrise.

 

Men hvordan har en hel ungdomsgenerasjon med få, knapt hørbare unntak, kunnet bli så til de grader samfunnsmessig apatisk i forhold til sin egen framtid? Potensielt kunnskapsrike og handlingskraftige unge mennesker utgjør rundt 35 prosent av landets befolkning, nesten to millioner!

De cruiser rundt på første klasse på et luksuriøst skip vel vitende? om at offiserene på brua seiler skuta inn i urent farvann.

Skal de snart våkne opp og gjøre mytteri, overta kommandoen og stikke ut en ny kurs, en kurs med framtida i sikte?

 

 

Fra globalisering til globalisme?

Det beste man kan si om de siste tiårene med globalisering er at planeten har «krympet» takket være TV, Internett og turisme. Det verste er storkapitalens utbytting av fattige land som har ført til at kløfta mellom den rike og den fattige delen av verden bare blir større. Vi erfarer også at kapitalen hoper seg opp hos en liten overklasse i de rike land slik at kløfta mellom fattig og rik øker også der. Og vi erfarer at de multinasjonale selskapers rovdrift på jordas ressurser, med tilhørende forbrenning av fossilt brensel, destabiliserer planetens økosystemer og berører således alle mennesker i alle land.

Derfor kan Menneskehetens største utfordring bare imøtegås gjennom et internasjonalt forpliktende samarbeid. Men er vi i stand til det, mentalt, politisk og økonomisk?

 

Hittil ser det mørkt ut siden ingen av de store internasjonale klimakonferansene har ført til avtaler som begrenser utslippene av klimagasser. Tvert i mot. 

Svært alvorlig er det økende omfanget av klimaverstingen kull som energibærer. Til neste år skal det igjen holdes et internasjonalt klimamøte i Paris. Samtidig melder forskerne at dersom vi skal unngå en temperaturøkning over to grader må det samlede klimagassutslipp gå drastisk ned fra år 2015. Den målsettingen er nok bare et fromt ønske på papiret.

 

At verdens fattige land prioriterer å høyne sin materielle levestandard, er forståelig. At verdens rike land gjør det samme, er uforståelig. I følge Verdensbanken har de femti fattigste landene del i bare 0,4 prosent av verdenshandelen. 20 prosent av verdens befolkning bruker 80 prosent av jordas ressurser! Globaliseringen har løftet millioner av mennesker ut av fattigdommen heter det. Men fortsatt lever over en milliard mennesker i ekstrem fattigdom. I følge Redd Barna dør i gjennomsnitt 300 barn hver time hver dag av sult og underernæring.

 

Seks år etter andre verdenskrig ble det gjort en politisk genistrek da Vest-Tyskland og Frankrike opprettet Det europeiske kull- og stålfellesskap i den hensikt å forhindre nye krigsutbrudd.

I vår tid trenger vi å foreta oss noe tilsvarende med alle verdens land i et fellesskap, der jordas samlede ressurser skal tilhøre hele menneskeheten og bli forvaltet av et overnasjonalt organ a la Forente Nasjoner. Med vår tids enorme datamaskinkraft kan fordelingen av jordas ressurser gjøres matematisk rettferdig helt ned på individnivå.

Samtidig innføres et globalt økonomisk system med innebygd bærekraft. Et slikt system, globalisme, foreligger allerede på papiret levert av fremstående økonomer.

 

Problemet er imidlertid tafatte politiske ledere og handlingslammede regjeringer. Inkludert vår egen. Når Fremskrittspartiet vil redusere regnskogfondet fra tre til en milliard, når den blåblå regjeringa vil skru opp oljekrana, stimulere kjøpekraft og konsum samt redusere bistanden til fattige land – ja da går den med ryggen inn i framtida og er et hån mot folks vett og forstand..., til folk flest!

 

 

Farvel til ismene!

Det må være lov å kritisere kapitalismen uten derved å bli tolket dithen at man vil erstatte den med en annen isme, være seg kommunisme, sosialisme eller med de som verre er. De fleste ismer har vært utprøvd og blitt forkastet, inkludert fascisme og nazisme. De befinner seg i dag på historias skraphaug med noen få unntak som eksempelvis det fossile regimet i Nord Korea.

Kapitalismen ble utviklet under kolonitiden. Utplyndringen av koloniene, både av naturressurser og mennesker, gjorde de europeiske kolonimaktene søkkrike. Handelshus, banker og storkapitalister fortrengte makta til kirke og adelskap. Det middelalderske føydalsamfunnet hadde sett sine beste dager og ble gradvis erstattet av det industrialiserte samfunnet. Industrikapitalistene hadde rik tilgang på både kapital, naturressurser og arbeidskraft. Millioner av mennesker vandret inn fra landsbygda for å søke arbeid i de store industrisentra, i storbyene.

I dag er verdensøkonomien dominert av kapitalistiske produksjonsforhold som varierer i utfoldelse fra land til land avhengig av politiske regimer.

 

Kapitalismekritikken må først og fremst ses i lys av vår tids kunnskap om begrensede naturressurser og om de alvorlige skader som påføres planetens økosystemer. Det er ingen tvil om at kapitalismen er historias mest effektive system for produksjon av varer og tjenester. Det skyldes hovedsakelig systemets innebygde vekstdynamikk som krever en kontinuerlig ekspansjon av kapital og produksjonsmidler. I konkurransen om markedsandeler er det nødvendig å presse ned innsatskapitalen som lønn til ansatte og prisen på naturressurser. Jordas ressurser, være seg olje og gass, mineraler og skog, betraktes som verdiløse i seg sjøl. De får først en verdi når produksjonsforholdene finner det lønnsomt å utvinne dem. Og siden kapitalismen krever en kontinuerlig ekspansjon medfører det en blind rovdrift på jordas ressurser, ofte som ren vandalisme, som en kriminell handling mot kommende generasjoner.

 

Systemet må også opprettholdes gjennom en stadig økende omsetning for å sikre overskudd, lønnsomhet og profitt. Det skal folkets kjøpekraft sørge for. Ingenting vil bli produsert av varer og tjenester, uansett hvor stor bruksverdien er, dersom ikke bytteverdien på markedet gir den nødvendige kapitalakkumulasjon i kroner og øre.

Når markedene nærmer seg metning må det settes inn enorme summer til reklame for å skape kunstige behov. Konsum og omsetning øker ytterligere, og med det økt profitt – forurensning og forsøpling når nye høyder både til lands og til vanns. Dette er vår tids svøpe. Den velsigna kapitalismen har blitt en trussel mot planeten vår. Den har utspilt sin historiske rolle og bør vinkes farvel.

 

Siden den politiske makta nødvendigvis er underlagt de økonomiske lover blir regjeringers oppgave å tilby kapitalismen optimale vekstforhold. Et vanlig tiltak er å redusere skatter og avgifter for å stimulere kjøpekraft og konsum.

Sånn sett er det bagatellmessige forskjeller på sittende regjeringer, uansett farge. I så måte er det like greit å være politisk fargeblind...

Når kapitalistene mister troen på kapitalismen...

Ja, da er det alvor! Ikke rart stemningen var dyster under World Economic Forum i Davos som samler verdenseliten innen næringsliv, økonomi og statsledelse - 2500 i tallet. Det 20. århundrets kapitalisme er i ferd med å svikte det 21. århundret, det ble konklusjonen på den best besøkte paneldebatten om verdens tilstand. Angsten for at det globale kapitalistiske systemet gir oss varig massearbeidsløshet er reell. Det er nå nitten millioner mennesker i eurosonen som står uten arbeid. Eksempelvis er 50 prosent av de unge i Spania arbeidsledige. I følge Røde Kors er Europa inne i sin verste humanitære krise etter andre verdenskrig. I fjor reddet organisasjonen folk fra å sulte ihjel ved å dele ut mat til 3,5 millioner europeere, en dobling over fire år!

Paradoksalt avslørte forumet at verdens rikeste kapitalister er bekymret for at de rike blir stadig rikere. Sant nok øker kløfta mellom fattig og rik verden over, være seg i Europa, Kina eller USA. I USA har vanlige arbeidsfolk ikke hatt reallønnsøkning på 30 år, klasseskillet i Storbritannia har aldri vært større enn på 50 år. Nyhetsbyrået Bloomberg melder at verdens 300 rikeste økte sin samlede formue i fjor med 3.236 milliarder kroner, tilsvarende tre norske statsbudsjetter.

Dette er alvorlig i den forstand at det fører til en type sosial uro som avler høyreekstreme partier. Vi ser de blomstre opp i flere land allerede. Skrekkscenariet er selvsagt at vi får tilsvarende tilstander som på 1930 tallet da fascismen og nazismen vokste fram.

 

Siden 85 prosent av delegatene er menn, kalles forumet også for verdens største og rikeste gutteklubb. Så Norge imponerte med flest kvinnelige delegater, blant annet med statsminister, finansminister og kronprinsesse. Samtlige mente det var svært viktig å være til stede og diskutere verdens framtid. Til tross for at det var en journalist for hver tiende delegat fikk vi imidlertid vite lite om hva som kom konkret ut av de mange møter.

Det er kanskje riktig at det offisielle programmet bare er et skalkeskjul for de virkelig viktige møtene, der journalister ikke får være tilstede.

IGWEL kalles de: Informal Gatherings of World Economic Leaders.

 

Endrede klimaforhold på planeten vår er definert som menneskehetens største utfordring noensinne. Det store paradokset er derfor at verdenseliten tviholder på det økonomiske system som er årsaken til klimakrisen, en krise de vil unngå!

Kapitalismen er et effektivt økonomisk system som har medført store materielle, teknologiske og sosiale framskritt, ingen tvil om det. Men i vår tid er systemet en direkte trussel mot planetens økosystemer. Hva gjør verdens ledere med det?

 

Man kan selvsagt lure på hvilket møte finansminister Siv Jensen deltok på siden hun kom hjem etter samtaler med verdenseliten med et målrettet forslag til Stortinget; Vinmonopolet skal holde åpent på nyttårs-, jul-, påske- og pinseaften samt på valgdager!

Noe overraskende støtter Kristelig Folkeparti forslaget. Men som kjent, Herrens veier er uransakelige...