Et historisk, skjebnetungt møte.

Vi lever i ei tid med store omveltninger i forhold til økologi og økonomi. Det er raske endringer som peker i negativ retning for både natur og mennesker. Vi har jo viklet oss inn i en tilstand der mennesket er i konflikt med planetens naturlover.

Rachel Carson sa det slik: «Men mennesket er en del av naturen, og hans krig mot naturen er uunngåelig en krig mot ham selv». Det er gammel klokskap fra tidlig på 60 tallet, uten at verdens regjeringer tok til vettet av den grunn.

Men jeg husker ministermøtet på hotell Norge i Bergen, våren 1990. Gatene var fylt av flere hundre unge mennesker som krevde at regjeringa måtte ta hensyn til forskernes advarsler. De som alarmerte mot klimaendringer forårsaket av menneskelig aktivitet.

Demonstrantene forstyrret både selve møtet og offentlig ro og orden som det heter. Da tok statsrådene til vettet - og ringte politiet. Demonstrantene ble slept bort og politikerne kunne fortsette å tale i tunger, uforstyrret. Og de fortsetter den dag i dag, 25 år senere, anno 2015. 

I dag er situasjonen blitt kritisk. Nå kreves det øyeblikkelig handling. Dette alvoret synes å ha gått opp for de fleste av verdens regjeringer, med unntak av vår egen blåblå, bestående av Frp og Høyre.

Regjeringa, sammen med landets største parti, Arbeiderpartiet, nekter å ta inn over seg hvilken skjebnestund menneskeheten nå befinner seg i.

Ei regjering som på forhånd har nedlagt veto mot enhver avtale som vil redusere klimagassene gjennom offentlige inngrep. Regjeringa krever at det er kun markedsmekanismene som skal få oss ut av uføret. Det samme uføret som det kapitalistiske marked har skapt. Det er profitt og atter profitt som skal være drivkraften. Hva kan denne regjeringa bidra med under klimatoppmøtet i Paris?

Til Paris kommer regjeringas finansminister, hun som ikke tror på FNs klimapanel. Hun som benekter at klimaendringer er menneskeskapt. Hun som løser problemer med å produsere flere. Hun kaller det handlekraft. Hva blir hennes bidrag?

Norges klima- og miljøminister skal til Paris, hun som synes det er fint at varmere klima smelter ned isen i Arktis, for da kan det bores etter olje enda lenger nord i Barentshavet. Hun som synes det er greit å dumpe 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Hva kan hun bidra med?

Norges statsminister og lederen av landets største parti møtes i Paris. Som vanlig vil de kives om hvem som vinner den klisjefylte retorikken, samt overgå hverandre i kosmetiske miljøtiltak i håp om å komme utålmodige klima- og miljøforkjempere i møte.

Det er jo valg om knappe to år. Hun vil gjenvelges, han vil bli valgt.  

Begge snur kappa etter den valgvinden som blåser sterkest, den som blåser i samme retning som før uten å bli påvirket av hverken forskere eller demonstranter verden over.

https://www.youtube.com/watch?v=JEp7QrOBxyQ&index=4&list=RDk5dkwQY-_tk

Når klimaflyktning blir krigsflyktning.

Når årsaken ligger i åresvis med tørke som ødelegger beiteland og avlinger, står vi helt hjelpeløse. Det er ikke mulig å forhandle med eller krige mot naturen. Den har sine egne innebygde naturlover som vi er underlagt, enten vi vil eller ikke, forstår eller ikke.

Hva gjør menneskene da? Jo, de begynner å vandre for å finne nye områder.

Slik oppstår det gnisninger og konflikter. Det er duket for radikalisering og opprør, gjerne med religiøs fundamentalisme som bensin på bålet.

Nigeria og Syria er bare to av mange slike eksempler. Mange år med tørke tvang millioner av mennesker til å bli flyktninger i eget land. Det resulterte i borgerkrig, en krig som fødte terrororganisasjoner som Boko Haram og IS.

Jovisst har en lunefull natur hatt ansvaret for uår før i tiden også, uten at vi kunne skylde på årsak i menneskelig aktivitet.

Her til lands på 1800 tallet gikk det en folkevandring fra landsbygda inn til de store kystbyene. Det var fattige mennesker som rømte fra uår og et karrig jordbruk.

Skutene lå klare for å frakte over 800.000 nordmenn til Nord-Amerika.

Og de som ikke måtte bøte med livet allerede under overfarten ble sluset gjennom mottaksapparatet på Ellis Island og inn til Manhatten og Brooklyn. Der ble mange nordmenn sittende fast uten jobb og bolig. Gatene var fulle av tiggere og uteliggere.

Yngre menn vervet seg til hæren som utkjempet kriger med de innfødte, indianerne.

De norske innvandrerne som okkuperte Minnesota og nord- og sør Dakota massakrerte indianere med en råskap som fikk president Lincoln til å beklage at indianerne ble erstattet av hvite, kriminelle barbarer...

I vår tid fører klimaendringene til en mer brutal natur. Vi får sterkere vinder, mer flom, mer tørke, flere ekstreme værsituasjoner og et stigende havnivå. Og vi får det over hele planeten. Det tvinger millioner av mennesker til å forlate sine bosteder.

FN anslår at antallet klimaflyktninger vil øke fra rundt 20 millioner i år til 200 millioner i løpet av kommende år. 

Det er med andre ord duket for konflikter og kriger mellom regioner og mellom land i de ulike verdensdeler.

Det synes som om verdens regjeringer og verdens ledende politikere har forstått alvoret i situasjonen (kanskje med unntak av vår egen regjering). Klimatoppmøtet i Paris i desember vil bli et skjebnetungt møte. Makter ikke verdens land å senke utslippene av klimagasser så er løpet kjørt.

I Paris skal også verdens to største klimaverstinger møtes med dystre erfaringer fra sine egne land. USA med ekstremvær og en katastrofal tørke i California og Kina som mister 5 millioner hektar med avlinger i den sentrale Henan provinsen av samme årsak.

President Barack Obama og president Xi Jinping har annonsert at de vil samarbeide om en «felles visjon» for en klimaavtale.

Hva denne visjonen innebærer får vi forhåpentligvis avslørt under toppmøtet i Paris. Så følg med og se hva som skjer...

https://www.youtube.com/watch?v=4NF6LweEA_A

«Den tause våren» og «Antropocen».

Høsten 1962 ga den amerikanske biologen Rachel Carson ut boka «The Silent Spring». Ei bok som ga startskuddet til den moderne miljøbevegelsen. Det var først og fremst sprøytemidlene i produksjonen av mat som hun advarte mot. Det viste seg at DDT, pesticider og PCB var årsaken til massedød av insekter og fugler. 
Carson advarte mot utryddelse av flere arter. Etterhvert vedtok mange land å forby DDT, men...

Men i dag, over 50 år senere, har vi i samme periode utryddet flere tusen arter! I vår tid utrydder vi arter i et tempo som er 100 til 1000 ganger raskere enn i forhold til en naturlig evolusjon. Det betyr en forringelse av artsmangfoldet med 10 - 100 arter i døgnet. Direktoratet for naturforvaltning hevder at innen 20 år er 10 prosent av jordas arter utryddet. Arter som har eksistert i millioner av år. Hvordan er det mulig?

Jo, det er mulig når kjemiske sprøytemidler har økt med 400 prosent siden høsten 1962. Det norske Mattilsynet har for eksempel utvidet grenseverdiene for glyfosat/roundup 100 ganger for å tilfredsstille kjemikalieprodusenten Monsanto som produserer stoffet for tvangsmodning.

Det er mulig når vi brenner regnskog, der hvor artsmangfoldet er størst, i et tempo som tilsvarer tre ganger Norges areal bare de siste 15 årene. Og presset på regnskogene øker for hvert år til tross for Regnskogfond og andre tiltak.

Til neste år starter vi en ny geologisk tidsalder. Den skal hete Antropocen, Menneskets tidsalder.

Antropocen er en konsekvens av de enorme omveltninger på jordas overflate som skyldes menneskelig aktivitet, være seg jordbruk, gruvedrift, oljeboring, demninger, veier, rasering av skoger, nye øyer i verdenshavene bestående av søppel, mikroplast, etc.

Antropocen vil også få plass i jordas biologiske historie som den tidsepoken da den sjette store masseutryddelsen av arter finner sted. Rachel Carsons advarsler ble gitt forgjeves.

Den siste store utryddelsen skjedde for 66 millioner år siden da en stor asteroide traff Yucatan halvøya og utryddet blant annet dinosaurene. 

 Uflaks for dem, men flaks for oss siden det åpnet opp for pattedyrenes evolusjon.

Vi vet at hver eneste art, hver eneste livsform, inngår i en større sammenheng, i en økologisk vev. Når en art blir fjernet i et økologisk system, resulterer det i en kjedereaksjon som truer andre arter, som en dominoeffekt.

Vi vet også at vi sjøl, arten Homo Sapiens, er en del av den store livsveven, og helt avhengig av intakte natursystemer.

Å redusere det biologiske mangfoldet er derfor ensbetydende med å sage over den greina vi sitter på.  

Hvordan skal vi få stoppet denne vanvittige situasjonen vi har havnet i? Ja, det er et spørsmål som hverken du eller jeg har lov til å fortrenge. Når vi setter unger til verden, har vi også et ansvar for deres framtid. Eller?

https://www.youtube.com/watch?v=L-JQ1q-13Ek

Hva er alternativet?

Forskere over hele kloden roper et samstemt varsku: Kapitalismen kjører planeten i senk! 
For å kunne foreslå alternativer til vårt økonomiske system må vi først forstå hvordan det fungerer. Det er ikke tilstrekkelig bare å tilby andre ismer uten å vite hva det innebærer.

Denne kapitalismekritiske bloggen vil gjerne være med i diskusjonen.

La meg starte med begrepet «kapitalist». Tittelen må nemlig tilfredsstile to kriterier, for det første må kapitalisten eie midler for å kunne produsere noe. Produksjonsmidlet kan være en gravemaskin eller ei oljeboringsplattform. For det andre må han kjøpe andre menneskers arbeidskraft.

En gravemaskineier er ingen kapitalist når han betjener maskinen sjøl. Det blir han først når han kjøper arbeidskrafta til en maskinkjører.

Den moderne kapitalismen bestemmer arbeiderens/ansattes livssituasjon. Hun bor på ett sted og jobber for en arbeidskjøper på et annet sted. Transporten må hun besørge sjøl. Bare en brøkdel av arbeidstiden tilsvarer hennes lønn. Resten av tiden går med til å produsere den merverdien som er nødvendig for å drive bedriften og holde liv i kapitalisten.

  

Hun har ingen direkte innflytelse på produksjonens kvantitet eller kvalitet. (Slavesamfunnet var forøvrig bygget opp på tilsvarende måte.)

Resultatet av sitt arbeid finner hun utstilt i butikkvinduet som andres eiendom.

Slik blir hun både fremmedgjort og umyndiggjort.

Kapitalistene må konkurrere om et marked. Det er ikke tilstrekkelig bare å produsere en bruksverdi som for eksempel ei øks. Øksa må få en tilstrekkelig høy bytteverdi slik at den gir kapitalisten den nødvendige omsetning og inntekt. Derfor er det viktig å presse ned utgiftene som for eksempel arbeiderens lønn. Samtidig er lønna den samme som bestemmer vedkommendes kjøpekraft. En kjøpekraft som trengs for å kjøpe kapitalistens varer. Et evig paradoks!

Når rasjonalisering og markedskonjunkturer fører til permisjon eller oppsigelse av arbeideren, går vedkommende over på trygd. Trygden betales av staten. Staten trenger penger som skattene skal sørge for. Noen kapitalister vegrer seg for å betale skatt og flytter både produksjon og formue til land med lave lønninger og null skatt.

Produksjonen krever tilgang på energi og naturressurser, så billig som mulig. Når regnskogen brennes i Indonesia blir det billigere å anlegge palmeoljeplantasjer.

Når soyaplantasjene må ekspandere for å tilfredsstile etterspørselen i Brasil må regnskogen vike. Det enkleste og billigste er å brenne den ned.

Norge importerer enorme mengder soya fra Brasil som kraftfôr til husdyra våre – og til oppdrettslaks. Den har nå blitt vegetarianer, noe som medfører en blekere rødfarge på kjøttet. Det er ikke bra for salget.
Derfor tilsetter produsentene et rødt fargestoff i kraftfôret, en såkalt SalmoFan.

Bytteverdien må jo holdes ved like når omsetning og profitt skal reddes. 

Alternativ?

https://www.youtube.com/watch?v=Icb2jQ2o8Ko&list=RDIcb2jQ2o8Ko