fredag 13. november 2015

«Den tause våren» og «Antropocen».

Høsten 1962 ga den amerikanske biologen Rachel Carson ut boka «The Silent Spring». Ei bok som ga startskuddet til den moderne miljøbevegelsen. Det var først og fremst sprøytemidlene i produksjonen av mat som hun advarte mot. Det viste seg at DDT, pesticider og PCB var årsaken til massedød av insekter og fugler. 
Carson advarte mot utryddelse av flere arter. Etterhvert vedtok mange land å forby DDT, men...

Men i dag, over 50 år senere, har vi i samme periode utryddet flere tusen arter! I vår tid utrydder vi arter i et tempo som er 100 til 1000 ganger raskere enn i forhold til en naturlig evolusjon. Det betyr en forringelse av artsmangfoldet med 10 - 100 arter i døgnet. Direktoratet for naturforvaltning hevder at innen 20 år er 10 prosent av jordas arter utryddet. Arter som har eksistert i millioner av år. Hvordan er det mulig?

Jo, det er mulig når kjemiske sprøytemidler har økt med 400 prosent siden høsten 1962. Det norske Mattilsynet har for eksempel utvidet grenseverdiene for glyfosat/roundup 100 ganger for å tilfredsstille kjemikalieprodusenten Monsanto som produserer stoffet for tvangsmodning.
Det er mulig når vi brenner regnskog, der hvor artsmangfoldet er størst, i et tempo som tilsvarer tre ganger Norges areal bare de siste 15 årene. Og presset på regnskogene øker for hvert år til tross for Regnskogfond og andre tiltak.

Til neste år starter vi en ny geologisk tidsalder. Den skal hete Antropocen, Menneskets tidsalder.
Antropocen er en konsekvens av de enorme omveltninger på jordas overflate som skyldes menneskelig aktivitet, være seg jordbruk, gruvedrift, oljeboring, demninger, veier, rasering av skoger, nye øyer i verdenshavene bestående av søppel, mikroplast, etc.

Antropocen vil også få plass i jordas biologiske historie som den tidsepoken da den sjette store masseutryddelsen av arter finner sted. Rachel Carsons advarsler ble gitt forgjeves.

Den siste store utryddelsen skjedde for 66 millioner år siden da en stor asteroide traff Yucatan halvøya og utryddet blant annet dinosaurene. 
 Uflaks for dem, men flaks for oss siden det åpnet opp for pattedyrenes evolusjon.

Vi vet at hver eneste art, hver eneste livsform, inngår i en større sammenheng, i en økologisk vev. Når en art blir fjernet i et økologisk system, resulterer det i en kjedereaksjon som truer andre arter, som en dominoeffekt.
Vi vet også at vi sjøl, arten Homo Sapiens, er en del av den store livsveven, og helt avhengig av intakte natursystemer.

Å redusere det biologiske mangfoldet er derfor ensbetydende med å sage over den greina vi sitter på.  

Hvordan skal vi få stoppet denne vanvittige situasjonen vi har havnet i? Ja, det er et spørsmål som hverken du eller jeg har lov til å fortrenge. Når vi setter unger til verden, har vi også et ansvar for deres framtid. Eller?