lørdag 24. januar 2026

KRISTENDOMMEN del 1: En orgie i krig, massakre og plyndring

Jesus (Luk. 19:27). «Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!». 
Vi skal ta Jesus på ordet og åpner med Korstogene som pave Urban 2. proklamerte «Det første korstoget» i 1095 i Clermont, Frankrike. Siden starten var det nesten ikke ett år, de neste fem hundre årene, der et korstog var planlagt eller underveis et sted i verden.

Det første norske korstoget var i årene 1107-10 
ledet av den norske kong Sigurd Jorsalfar. Han var den første europeiske kongen som dro på korstog til «Det hellige land». Ikke ett eneste slag ble tapt i det norske korstoget. Men så hadde de jo lang erfaring fra tidligere vikingtokter, mens målet denne gangen var av langt edlere karakter, sett med kristne øyne. Blant annet ved at man ville befri «Det hellige land» fra de vantro muhammedanere, og sikre handelsrutene, slike som «Silkeveien» til Østen, samt ønsket om å misjonere og kanskje samtidig vinne nytt land.

Fra Norge til England (1107–08)
Sigurd og mennene hans seilte fra Norge høsten 1107 med seksti skip og en anslått hær som talte 5 000 mann. Samme høst nådde de England hvor Henrik 1 var konge. Korsfarerne overvintret i England. 


Etter flere måneder ankom de byen Santiago de Compostela hvor en lokal Herre lot dem bli over vinteren. Men i løpet av vinteren ble det stor mangel på mat, så Herren nektet nordmennene å kjøpe mat. Da samlet Sigurd mennene sine og angrep Herrens slott og plyndret alt de kunne. 
På reisen støtte nordmennene på en stor piratflåte bestående av galeier som lette etter å plyndre fredelige handelsskip. Sigurd satte kurs rett mot piratflåten og stormet skipene deres. Etter kort tid var piratene enten drept eller hadde flyktet, og Sigurd tok åtte skip fra dem.

Etter sammenstøtet med piratflåten anløp nordmennene et slott i det muslimske Al-Andalus kalt Castelo dos Mouros. De hærtok slottet og drepte alle som ikke lot seg døpe. Ferden videre gikk til Lisboa, en «halvt kristen og en halvt hedensk» by, som lå på grensen mellom det kristne og det muslimske Spania. Her vant nordmennene sin tredje seier, og ranet med seg store skatter. Det fjerde slaget stod i byen Alkasse. Her drepte nordmennene så mange at det ble sagt at byen stod tom. Også her erobret de store skatter.







Nordmennene kom til Balearene i 1109 etter å ha beseiret nok en piratflåte på vei inn i Middelhavet. Balearene som kalles «Slyngekasteøyene» er en øygruppe utenfor østkysten av Spania. På dette tidspunktet så den kristne verden på Balearene som en frihavn for pirater. De norske strandhuggene er også de første dokumenterte angrepene på de muslimske Balearene. På det første stedet nordmennene ankom var Formentera. Der møtte de en stor gruppe «blåmenn» og sarasenere som hold til i en diger hule. Hulen var beskyttet…


Hulen var beskyttet av et overheng fra klippen, 
og den eneste veien som førte opp var en smal sti. Tau ble festet i hver ende av båtene og de ble fylt med soldater. Båtene ble heist ned til hulen og etter en kort kamp ble muren brutt ned. Det ble satt opp et stort bål ved inngangen som fylte hele hulen med røyk. Sarasenere døde enten inne i hulen, eller ble drept av nordmenn som holdt vakt på utsiden av hulen. Etter slaget skal nordmennene ha ranet med seg de mest kostbare skattene de noensinne hadde tatt. Deretter foretok de vellykte angrep på Ibiza og Menorca.


Etter en kort periode på Sicilia ankom korsfarerne
endelig i august 1110 der de dregget opp i Jaffa.
Nordmennene fikk mange kostbarheter og relikvier, blant annet splinter av det hellige kors som Kristus skal ha blitt korsfestet på. Disse ble overgitt nordmennene under forutsetning av at de ville fortsette å promotere kristendommen, og at relikviene ble tatt med til Olav den Helliges grav.


Til Norge 1110 - 13
Da de endelig seilte inn mot Konstantinopel (Miklagard) lå skipene så tett at det så ut som om seilene dannet et gigantisk seil, hvilket alle innbyggerne kom for å se og beundre.
Sigurd ga alle skipene i bytte mot hester til den bysantiske keiseren, slik at han kunne dra hjem over land.
I Danmark ble han mottatt av kong Nils som forærte ham et skip slik at han kunne seile tilbake til Norge.












Ingen kommentarer: