Øko-logi og overbeiting...

Jeg skal benytte anledningen til å minne om at denne bloggen har direkte lenke til leksikonet Wikipedia. Der er det mye å hente, både artig og spennende.

Blant annet finner jeg betydningen av ordet økologi. Et begrep som er sammensatt av to ord, opprinnelig greske; oikos = husholdning og logos = lære om. Med økologi forstår vi altså læren om husholdning, hvordan forvalte husets ressurser.

Det heter også «å sette tæring etter næring», en balanse mellom forbruk og tilgang.

Balansen i naturen beskrives også med begrepet økologi eller et økologisk system, økosystem. Et økosystem kan variere fra et lite tjern til store skoger og innsjøer eller omfatte hele planetens natursystemer.

Et økosystem er sunt og bærekraftig dersom det er balanse mellom alt det levende og dets omgivelser. En balanse mellom planter og dyr, og dyr seg imellom, en balanse i forhold til jordsmonn og mineraler, til temperatur, til tørke og nedbør, til alt det som utgjør miljøet og livets betingelser.

I vår tid forrykkes denne balansen av oss mennesker. Vi tilfører økosystemene for store mengder av «fremmedelementer» over kort tid slik at økosystemet kommer i ubalanse, være seg av søppel, pesticider, tungmetaller, klimagasser... Eller vi overbeskatter en art slik at andre avhengige arter dukker under. Vi bryter med andre ord økosystemets næringskjede.

Rovdyra velger ut de svakeste byttedyra. Slik forvaltes en positiv foredling av det genetiske materiale, arten blir sterkere. Vi mennesker derimot jakter på det største og flotteste dyret, det med flest takker. Slik forringer vi genmaterialet. Som dumhetens bevis avbildes jegeren med foten på slaktet, stolt smilende over sin prestasjon...

Den økologiske bæreevnen kan bryte sammen av flere årsaker. En årsak er når antallet individer til en art blir for høy i forhold til miljøets reproduksjon. Overbeiting fører ofte til kollaps av økosystemet; erosjon, tørke, flom etc.

Den arten vi tilhører har nå passert 7000 millioner individer, 7 milliarder. I følge ekspertisen er det mulig å gi samtlige en trygg og god tilværelse dersom ressursene forvaltes med rettferdighet for øye. Men dessverre er det slik at 20 prosent av verdens befolkning beslaglegger 80 prosent av jordas ressurser. Vi tilhører den 20 prosenten.

Vi er nemlig underlagt et økonomisk system som sprenger grensene for økosystemets bærekraft gjennom kravet til stadig vekst i forbruk og BNP. Vår «overbeiting» tilsvarer et økologisk fotavtrykk som krever to planeter. Det gjelder de fleste land innen OECD i følge FN og Verdensbanken.  

Da forstår vi at norske husholdninger har en gjeld på over 2400 milliarder kroner og en samlet inkassogjeld på 70 milliarder. 

Vi forstår også hvorfor 70 prosent av norsk ungdom oppgir shopping som sin største interesse. Vi har med andre ord havnet i en slavisk forbrukskultur som kan sammenlignes med religiøs fundamentalisme. 

Jeg anbefaler å velge oss bort fra begge!