Jeg forbrenner ved 37 grader Celsius...

Og det har jeg vel til felles med de fleste pattedyr der kroppstemperaturen ligger i intervallet mellom 37 og 39 grader. Fugler derimot har en høyere forbrenningstemperatur, varierende mellom 40 og 44 grader.  

De kaldblodige dyra som amfibier og øgler har en kroppstemperatur som er omtrent lik omgivelsene. De er derfor veldig aktive i varmt vær, men sover godt når det blir kaldt. Da er forbrenningen på et lavmål.

Alt som lever trenger energi for å kunne opprettholde livet sitt. Dyra henter energien i form av mat. Næringen brytes ned i fordøyelsessystemet til små molekyler som kalles glukose. Glukosen transporteres med blodet rundt i kroppen og forsyner alle kroppens celler med energi. Glukosen er som kjent et stoff som også kalles druesukker og som produseres av de grønne bladene i fotosyntesen. Men energien må omsettes til en livskraft. Det gjøres i cellas kraftverk, de små organeller som kalles mitokondrier. Der skjer forbrenningen, også kalt ånding, ved hjelp av gassen oksygen som individet henter fra lufta ved hjelp av lunger, gjeller, trakeer o.l.

Sånn sett er plantene helt suverene. Plantecella har nemlig begge deler, både klorofyll som produserer glukose og oksygen, samt mitokondrier som forbrenner glukosen sammen med oksygen. Når det blir mørkt fungerer jo ikke fotosyntesen. Da må planten gå over til samme type forbrenning som hos oss. Den henter energien fra sitt eget lager av glukose, og oksygen gjennom spaltene på undersiden av bladet.

Skal vi våge å spørre hvem som trenger hvem?

Svaret gir seg sjøl, plantene trenger ikke oss, men vi og alle andre livsformer er helt avhengig av de grønne blader med klorofyll!

I bilens forbrenningsmotor omsettes energien ved temperaturer over 1600 grader Celsius.

All forbrenning avgir karbondioksid. Vi puster gassen ut gjennom lungene våre, forbrenningmotoren gjennom eksosen. Den enorme forskjellen ligger i at dyr og planter har utviklet en balanse mellom fotosyntese og ånding/forbrenning, mens forbrenningsmotoren henter sin energi fra millioner år gammelt plante- og dyremateriale, olje og gass foredlet til bensin og diesel. 

Sånn sett blir atmosfæren tilført store mengder CO₂ på en «kunstig måte».

Siden det norske oljeeventyret startet på 1970 tallet har det blitt utvunnet enorme mengder olje og gass, hvilket har gjort Norge søkkrik. 

Men det betyr også at Norge har bidratt til den alvorlige økningen i atmosfærens CO₂ innhold som nå utgjør en trussel mot planetens økosystemer, miljø og klima.

Sett på den bakgrunn er det uforståelig at landets ledelse legger mer matjord under asfalt for å prioritere privatbilisme og tungtransport.

Den samme regjeringa åpner også for utvidet olje- og gassutvinning i verdens mest sårbare strøk, nord i Barentshavet.

På toppen av det hele kalles det lønnsomt!