mandag 21. mars 2011

Hvordan blir man en rasist, egentlig?

 
Bare noen eksempler..:)
Det er fælt å si det, men det var faktisk min thailandske kone som satte meg på tanken.  I leksikonet står det at rasisme bunner i et syn på andre etniske grupper enn den man sjøl tilhører, som mindre verdige.  Mindreverdigheten kan skyldes forskjell i hudfarge, ulike ansiktstrekk eller antatt lavere intelligens.
Bare et eksempel...
Jeg for eksempel tilhører «Den hvite rase», eller Den kaukasoide rase, som det heter på fagspråket, og som omfatter europeere, indere, persere og arabere.  Det er sikkert den beste rasen...:).
Thaifolket er visst en blanding av den mongoloide og den kaukasoide rase.  Innvandrere fra både Kina og India smeltet sammen i ordets rette betydning og skapte det vakre thaifolket og dets kultur.  Derfor varierer ansiktstrekket fra typisk skjeve øyne som kineserne har, til de store brune bedårende...
Huden er lysebrun, og bør helst ikke bli mørkere.  Her er skjønnhetsidealet motsatt, så lys hud som mulig.  Når dama i banken skal krysse gata for et ærend på 7Eleven slår hun opp paraplyen for å beskytte seg mot sola.  Og tilsvarende var det også i Norge i gamle dager.  De fine, borgerskapet, skulle være kritthvite i huden så de ikke ble forvekslet med de lavere klasser som jobbet utendørs og ble brune.  
Men i dag er det snudd opp ned.  Nå er det fint å være brun.  Har du ikke tid, penger eller anledning til en sydentur, så går det jo bra å få UV strålene i et solarium.  Sunt er det også, D vitaminer er kroppens beste forsvarsverk.
Bare et eksempel...
Hit til Thailand kommer det farang (thai for «hvit person») i millionvis hvert år og legger igjen milliarder av kroner. Kritthvite legger de seg i sola med høy solfaktor og bare venter på å  bli brunere i huden enn de innfødte sjøl.
Hva med kona?  Jo, jeg kjøpte en stor radiostyrt racerbil til barnebarnet hennes på åtte år. Vi laget ei slalåmløype på asfalten, ti porter markert med tomme cola og ølbokser.  Målet var ei stor colaflaske som skulle veltes i motsetning til boksene.
Så til den store konkurransen; kona og jeg på samme lag mot guttungen og mora hans.  Det var tillatt med to boksevelt, og rundetidene ble målt.  Alle går jo rundt med stoppeklokke i dag.  Skjønt det er sjelden du hører noen si; får jeg låne stoppeklokka di litt, jeg skal bare ringe hjem...
Bare et eksempel...
Jeg tok ledelsen.  Og så var det konas tur.  Jeg understreker at hun var klinkende edru, og ved sine fulle fem.  Hun så også veldig konsentrert ut.
Den første boksen i den første porten gikk over ende.  Okei, tenkte jeg, det kan ennå gå bra.  Det gjorde det ikke!  Plutselig skjærer bilen ut av banen, velter ei blomsterkrukke hos naboen, rygger tilbake i ei helsikes fart, får sleng og river ned tre porter til for deretter å ta flere æresrunder som ender med en bråstopp mot min venstre legg.  Slaget var tapt.  Det går an å ha en dårlig dag, ja jøss, men hun hadde en fin dag.  Hun lo så den vesle kvinnekroppen rista.  Ingen beklagelse eller tårer over tapet.  Neida, jeg er mau macma ropte hun og hikstet av latter, som oversatt til norsk blir noe som overstadig beruset!
Det var da tanken slo meg om hva som er årsaken til rasisme.
Thaikona mi er både intelligent og vakker synes jeg.  Men hun synes det er moro selv når hun taper!  Sånne folk må jo ligge atskillige hakk under oss.  Det er mer enn grunn god nok for rasediskriminering!
Da nytter det ikke å komme etterpå med kyss og klem til trøst... :).