«Det er helt sant, det sto i avisa!»

I riktig gamle dager var det faktisk et gyldig argument. Avisa var et sannhetsvitne, avisa kunne vi stole på. 

Store Norske Leksikon definerer journalistikken slik: «Journalistikk er det å hente inn, bearbeide og formidle nyheter og opplysninger til publikum gjennom ulike medier som aviser, magasiner, radio, fjernsyn eller Internett». 

Men i dag må vi ta medienes nyheter og informasjon med en stor klype salt. Hvorfor det? Det samme leksikonet gir en begrunnelse: 

«Den senere tiden er journalistikken utsatt for press fra såkalte falske nyheter eller misinformasjon som kan svekke folks tillit til pressen og være til hinder for demokratiet».

Men mye av dette presset kommer fra mediene sjøl i sin kamp for å overleve i konkurransen om markedsandeler. Og markedet er deg og meg med vår nysgjerrighet og vårt behov for informasjon. Derfor blir overskriftene utformet som lukene i en adventskalender; hva skjuler seg bak? «Slik får du bedre sex» - «Derfor bader hun naken...» - «Dette er verre enn covid-19» o.l.

Redaksjonell slagside er også noe vi bør bli bevisst på. Slagside i forhold til mediets eierskap. Redaktøren står nok ikke fritt til å publisere alt mellom himmel og jord. I alle fall ikke det som gir eieren mindre profitt, eller som imøtegår eierens politiske ståsted.

VG eies av Schibsted Norge som også eier Aftenposten og en rekke andre aviser. Schibsted Norge eies igjen av det børsnoterte selskapet Schibsted ASA som er fordelt på flere amerikanske selskaper kontrollert og notert på Wall Street. 

Det forplikter!

Og forpliktelsen sørger VGs politiske redaktør for med holdninger som tilhører den kalde krigens dager, dengang da VGs propaganda ble identisk med hjernevask.

Hanne Skartveit ber fortsatt sine intervjuobjekter om å gjøre rede for sitt forhold til Gud og til Kommunismen. 

Hun deler fortsatt verden inn i de slemme, altså Russland, og de gode, altså USA. 

I sine kronikker bruker hun kun to farger for å beskrive verdens tilstand; østover er svart, vestover er hvitt. I tillegg ynder hun å komme med sin slengbemerkning: «... det vodkadrikkende folket vi har til nabo». Men Skartveit er ei modig kvinne siden hun risikerer å bli oppfattet som mindre begavet...

Hva med faktisk.no?

«Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge».

En uavhengig redaksjon med eiere som VG/Schibsted + Dagbladet, ett av Aller Media sine 23 tidsskrifter som igjen er eid av det internasjonale børsnoterte Aller Holding AS. 

I tillegg har faktisk.no også eiere som TV2 og mediekonsernene Amedia og Polaris Media. 

Vil ikke eierne ha «et ord med i laget» når sannheten skal forvaltes? 

En annen og relativ ny metode for å fortelle folk hva som er faktisk dukket opp i februar 2017. 

Da erklærte USAs president mediene for folkets fiende, hvilket ble hans daglige budskap. Så når mediene er fienden, er det bare presidentens egne ord som forvalter fakta. 

Og presidenten vet meget godt at dersom en løgn gjentas ofte nok blir det til slutt en sannhet. Nå er ikke det noen ny kunnskap. Vi kjenner godt til den, også her hjemme. 

Så nei, det trenger ikke være sant fordi det står i avisa!