..., men USA har ingen fredsdag å feire!

Total krigføring innebærer drap på flest mulig sivile i den hensikt å presse fiendens regime til å overgi seg. Allerede under andre verdenskrig tok USA i bruk teppebombing av byer uten militær betydning som Hamburg, Dresden, Berlin m.fl. 

Det fantes heller ikke militære installasjoner i de japanske byene Hiroshima og Nagasaki som ble utslettet med to atombomber august 1945. Hundre tusen ble drept momentant, hundre tusen døde langsomt av stråleskader. Det er bare en total forakt for menneskeliv som kan utløse et slikt bestialsk barbari.

Andre verdenskrig krevde 518.500 amerikanske liv. Russland/Sovjet ofret 27.100.000 menneskeliv. I USA falt det ikke ei bombe, alt var intakt, all industri og infrastruktur. Russland/Sovjet var bombet til ruiner, all industri og infrastruktur måtte gjenoppbygges.

Ved krigens slutt sto ordrebøkene tomme for store deler av USAs industri, særlig våpenindustrien. Verden slikket sine sår. 
Senator George C. Marshall foreslo å trykke opp en mengde dollar, rundt 14 milliarder, som lån og investeringer til 18 europeiske land. Dette ble kjent som «Marshallhjelpen», egentlig hjelp til selvhjelp siden Europa fikk dollar for å kjøpe varer fra USA. USAs økonomi vokste raskt, særlig våpenindustrien. Men den ble avhengig av et kontinuerlig forbruk av militært materiell. Det betydde konflikter og kriger over hele verden som fortsetter i vår tid.

General og president Dwight D. Eisenhower forsto tidlig hvordan USAs økonomi ville utvikle seg med en industri helt avhengig av militær aktivitet, hvilket han advarte mot i sin avskjedstale 17. januar 1961. The military-industrial complex gjennomsyrer hele det amerikanske samfunn, advarte han.

Advarselen ble som kjent ikke fulgt. USA har etter 1945 påført 37 andre land, regimeskifter, drepende sanksjoner og kriger som har kostet titalls millioner mennesker livet, sivile av begge kjønn, unger som gamle.  

Krigene koster penger og krever fiender. USA må stadig låne mer for å holde krigsindustrien intakt, og Russland har fått æren av å være fiende nummer en. USA har pantsatt over hundre prosent av sitt GDP (BNP) med en utenlandsgjeld som nærmer seg 23.000 milliarder dollar, hvorav 15 prosent er lån fra Kina!

 I følge SIPRI er USAs militære budsjetter 11 ganger større enn Russland sitt, og øker for hvert år. NATOs 29 land har til sammen 15 ganger større militærbudsjetter enn Russland. Allikevel oppfordrer Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær, medlemslanda om å øke sine militære budsjetter, hvilket de gjør.

I vår tid med miljø- og klimakrise må det være lov å spørre, trenger vi enda flere våpen? Trenger vi enda større militære budsjetter? 
Nei, det er ikke hva verden trenger i dag, bortsett fra USA for å vedlikeholde sitt militær-industrielle kompleks. Det går enormt med energi og fossile brensler til verdens militære sektor. En sektor som bidrar mest til forurensning og utslipp av klimagasser til atmosfæren.

Krigsimperiet USA er i ferd med å synke, heldigvis.

Spørsmålet blir hvem som går med i dragsuget? 
Blir det oss? 
Norge, USAs lydrike?