Etnisk norske har ingenting å dø for?

«Profetens Ummah» rekrutterer unge menn til den Islamske Stat, IS. Disse unge, etnisk pakistanske nordmenn, vet at de risikerer livet være seg i Syria eller Irak. Et spesifikt menneskelig trekk som skiller oss fra dyra er jo nettopp at vi kan velge å kjempe for noe vi tror på, noe som er større og viktigere enn oss sjøl, og det med fare for å miste eget liv. «Troen» kan være forankret i så mangt, men som oftest i religioner eller i politiske ideologier.

Under annen verdenskrig vervet flere tusen nordmenn seg frivillig som soldater. Noen trodde på nazismen og søkte seg til Hitlers armeer. Andre valgte de alliertes side. På begge sider slåss de med livet som innsats. Over 10.000 nordmenn måtte bøte med livet. De som vant krigen ble helter, de som tapte ble foraktet. Men begge parter slåss for noe de trodde på. Det i seg sjøl fortjener den største respekt!

 

Europeerne brukte kristendommen som argument for drap og plyndringer over hele verden. De drepte i Jesu navn.

I dag ser vi med avsky på terrororganisasjoner som IS, Boko Haram, Taliban, al-Shabaab o.l.

 

Disse bruker også religionen som argument for sine grusomme handlinger. De dreper i profetens navn. Barn blir drept, særlig jenter mens de er på vei til skolen eller i klasserommet. Barn blir foreldreløse, kidnappet, torturert, voldtatt og solgt som slaver. Aldri i nyere tid har så mange barn blitt utsatt for en slik unevnelig brutalitet, sier lederen for UNICEF. 

 

Dette vet vi, og det blir dokumentert hver eneste dag. 

Ungdom og unge mellom 16 og 30 år her i landet teller en million mennesker. Er det ikke påfallende at ingen av våre, etnisk norske unge nordmenn, finner det verdt å mobilisere mot disse terrorgruppene? Er ikke grusomhetene store nok for å ta opp kampen? Fortjener ikke disse terroristene større motstand enn et huff i nyhetsbildet? 

Eller er årsaken at våre unge har mistet enhver verdiforankring? At både Karl Marx og Gud er døde betyr vel ikke at slike faner som solidaritet og menneskerettigheter også er lagt i graven? Eller?

 

De unge pakistanere som verver seg til IS stemples som radikalisert. Samme stempel fikk en ung veiarbeider som i 1938 dro til Spania for å slåss mot general Franco og fascismen. Under det tysk okkuperte Norge måtte han tilbringe flere år i fengsel både på Grini og i Sachsenhausen. Det var en mann som valgte side, som valgte verdier det var verdt å dø for. Den samme mannen skulle bli arkitekten bak det velferdssamfunnet vi har i dag, verdens beste land å bo i. Dersom dagens unge trenger forbilder og helter så anbefaler jeg nettopp han, statsminister og «Landsfader» gjennom 17 år, Einar Gerhardsen!

 

Fredsprisvinner Elie Wiesel sa det sånn: - den største trussel mot vår menneskelighet er ikke hat, men den hellige, alminnelige likegyldighet.