fredag 5. desember 2014

Kriseløsninger?!

Ja, for kriser er det jo nok av for tiden. Økonomisk krise, ledighetskrise, politisk krise, miljøkrise, ressurskrise, klimakrise etc. Verdens ledere klør seg både her og der for å finne kriseløsninger. Men de finner ingen nye utveier, de griper til den gamle - og dårlige oppskriften, den som er krisenes mor. Når for eksempel et land står i dyp gjeld med 25 prosent av yrkesaktiv befolkning på ledighets trygd, så ville det vel være lurt å dele på arbeidet? Hvorfor ikke benytte anledningen til å innføre 5 timers arbeidsdag?      

Når de fleste land i EU har nullvekst, selv Tyskland står foran en resesjon, blir det inngått «lure avtaler» for å utvide markedet. Således har EU og USA blitt enige om tollettelser og felles regler og standarder for produksjon av forbruksvarer. Avtalen kalles Transatlantisk handels- og investerings partnerskap, TTIP.
 
Det betyr i praksis at varenes innebygde breakdown skal ytterligere skjerpes. Skoene og pc'en, kjøleskapet og bilen, mobilen og skjorta – skal få kortere levetid. Slik får vi opp produksjonsvolumet og profitten. Investorer og finansfyrster får både bedre humør og investeringslyst med positive tall på børsen som belønning.
 
Apropos børsen, Statoil taper som kjent flere titalls milliarder på lav oljepris og må se bare røde tall. Men allikevel ligger utbyttepolitikken fast, den som skal øke for hvert år. I år betyr det at aksjonærene får utbetalt 24 milliarder kroner. Statoil må nå kutte i investeringer, si opp folk og låne penger for å betale investorene. Utrolig, men sant skal vi stole på finansdirektør Torgrim Reitan.
Kommuneøkonomien er nå så svekket på grunn av reduserte skatteinntekter at det går ut over gamle og pleietrengende. Men hvorfor må da regjeringa absolutt kutte skatteinntektene og pøse ut milliarder til folk som vasser i penger fra før?
 
Vi står overfor en alvorlig global trussel. Klimakrise. Alle vet og forstår, fra bonden i Kina til fiskeren på Grønland, fra drosjesjåføren i USA til finansfyrsten i Russland. Alle vet at vi må få ned forbruket av fossilt brensel, kull, olje og gass. Alle vet unntatt den norske regjering! I alle fall later de som de ikke vet. De gjør kanskje det som vi med urett har beskyldt strutsen for, nemlig å stikke hodet i sanden når fare truer?
 
Ja, hvordan kan man ellers forklare disse merkelige beslutninger til vår blåblå regjering med finansminister Siv Jensen? Tolv prosent kutt til Klima- og miljødepartementet, åtte prosent kutt til Miljødirektoratet, kutt i bilavgifter, kutt til miljøorganisasjoner, men. Men den samme regjeringa åpner nå flere blokker i Barentshavet for oljeboring tett opp under iskanten, i verdens mest sårbare områder. Hvordan er det mulig?
 
Hvordan er det mulig at «folk flest» ikke blir mer opprørt? Har det blitt sånn at «folk flest» sitter avpolitisert og klistret foran skjermen bare for å se Salmeboka minutt for minutt? Eller? Jeg bare spør...
 
 

Ingen kommentarer: