Hvilke verdier i hvilken kultur?

 Fremskrittspartiet med Sylvi Listhaug og hennes disipler henviser stadig til «norske verdier» og «norsk kultur». Og som personlig kristen mener ho de kristne verdier, men uten å presisere hva disse verdier står for sammenlignet med andre. 

Det kan neppe være «Du skal elske din neste som deg sjøl» for da hadde ho vel tatt vare på folk istedet for å kjeppjage de ut av landet tilbake til krig og elendighet. Tilbake dit de flyktet fra. 

Men greit, i den grad det eksisterer kristne verdier så har de blitt forholdsvis spiselige etter tusen års kamp mot et grusomt og undertrykkende presteskap. I dag aksepterer kirken likeverdighet mellom mann og kvinne, mellom hetero- og homofili, ja kirken har tilogmed kvinnelige prester. Kampen har blitt ført med humanetiske verdier sammen med venstrepolitiske idealer.

Men hva mener Listhaug egentlig med norsk kultur? Mener ho kristen kultur? Den som får folk til å gå i kjerka hver søndag?, den som får folk til å ligge på knærne med foldede hender i de mange bedehus? Det er en kultur som er helt fremmed for meg til tross for at jeg er etnisk norsk. Jeg kan ikke engang huske sist jeg var i kjerka.

Det ryktes også om en kristen avholdskultur. Herregud, ingen skal prøve å ta fra meg ei skål med peanøtter og ei flaske rødvin!

Jeg har lært at matretter og mattradisjoner er bundet til et lands kultur. Derfor bestilte jeg kjøttkaker i brun saus med ertestuing på restaurant «Norway». Men kelneren beklaget med et overbærende smil at retten ikke fantes på menykartet. Forøvrig forsto jeg lite av menyens tilbud, det var så mange rare navn. 

Jeg tar bare en halvliter pils takk, sa jeg, og fikk 4 desiliter til 95 kroner. Med et sultent blikk misunner jeg de norske kultiverte gjester som nyter sine eksotiske, men for meg fremmede retter. Jeg tok ikke sjansen på å smake siden jeg visstnok er kultivert på en litt annen måte.

En angstfylt tanke dukker opp. Det eksisterer antagelig mange kulturelle former med sine særegne verdier. Herregud, tenk om jeg ikke finner min plass. Da er jeg jo kulturløs, ja kanskje tilogmed verdiløs?

At jeg vil passe dårlig inn i selskap med landets milliardærer godtar jeg. De har sikkert en kultur som er preget av tilgang på alt de ønsker seg, med en luksus som «folk flest» kaller kriminell. Tenk bare på hyttepalasset til Kjell I. Røkke i Oppdal med ei grunnflate på 2 mål og varmekabler både i oppkjørselen og på sin private flyplass. Ja, han har jo kjøpt seg et «hyttefly», så klart.

Som milliardær er det naturlig å forfekte et sett verdier som forsvarer store økonomiske klasseskiller. Mindre forståelig er det når Sylvi Listhaug og hennes parti i regjering sørger for at milliardærene betaler stadig mindre til fellesskapet. Nå har vi kommet dithen at 10 prosent av befolkningen eier over halvparten av landets formuer. 

Et lands kultur er et resultat av den politikk som føres med forankring i rådende politisk ideologi, hvilket like gjerne kan føre til et resultat som kalles ukultur. Slik vi har det i dag, mener jeg. 

Jeg for min del ønsker meg en kultur forankret i menneskerettigheter, og med et verdisett som krever en rettferdig fordeling av landets verdiskaping. Men foreløpig ser det mørkt ut!