Har du dårlig tid?

Det er jo egentlig et merkelig spørsmål hvis man tenker litt etter. Dårlig eller god er jo begreper som skal beskrive kvaliteten på noe, god eller dårlig bil, for eksempel. Men vi bruker også adjektiver for å beskrive tid, på noe så ufattelig abstrakt. Bilen er konkret, den kan du ta og føle på, du kan vurdere både dens utseende og tekniske standard. Tiden derimot er helt umulig å vurdere ut fra seg selv.

Allikevel måler vi den og vurderer den;  jeg har god tid – tiden løper fra meg – jeg har ikke tid – tiden leger alle sår – tid er penger - fortid, nåtid og fremtid, m.m...

Hva er det egentlig vi snakker om? Når startet tiden? Og når slutter den?

Biskop Augustin av Hippo svarte slik på spørsmålet «hva er tid?»: hvis ingen spør meg, vet jeg det. Men hvis noen spør meg, vet jeg det ikke.

Albert Einstein svarte: Tid er det du måler med ei klokke.

Javel, men da varierer jo tiden med klokkas nøyaktighet, den kan gå for fort eller for sakte, eller rett og slett stanse helt. På samme måte oppfatter vi tiden forskjellig. Fem minutter kan oppleves som en liten evighet for hun som sitter og venter, mens det samme tidsrommet fyker unna for han som er på en gøyal fest.

Ikke rart da at den samme Einstein presiserte at tiden ikke er absolutt, men relativ.

Den varierer tilogmed med observatørens hastighet. Nærmer du deg lyshastigheten vil tiden stanse opp.

For fort eller for sakte i forhold til hva? Joda, tradisjonelt har vi målt tiden i forhold til jordas dreining rundt egen akse som vi kaller et døgn. Så har vi delt døgnet inn i timer, minutter og sekunder. Men nå er det helt gammeldags. I følge SI systemet

defineres grunnenheten sekundet slik:

Ett sekund er varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som tilsvarer overgangen mellom de to hyperfine nivåene i grunntilstanden for Cesium 133 atomet ved temperaturen 0 kelvin.

Skjønner? Hvis du ikke skjønner så er vi i alle fall to som er like kloke...

Da er det kanskje like greit å gjøre som Mokenfolket, et folkeslag som lever på vestkysten av Thailand.

Det spesielle med dem er at de har ingen ord i språket sitt som kan beskrive forskjellige tider og tidsrom. Fortid og fremtid eksisterer ikke, Mokenfolket eksisterer kun i nuet. De har således ingen peiling på hvor gamle de er.

Ordet når finnes ikke i deres vokabular, heller ikke ordet for å ønske seg noe, nettopp fordi det handler om noe som ligger fram i tid.

Mokenfolket fikk mye oppmerksomhet da det ble kjent at de hadde forutsett tsunamien som rammet Thailand andre juledag 2004. Men siden de er et lite fattigslig folk av sjønomader, ble ikke advarslene deres tatt på alvor. De har jo hverken klokke eller kalender.

Men kanskje de har noe annet som vi ikke har...?