Og
det har jeg vært i mange år. Ja, faktisk i flere millioner år har
jeg tilhørt en flokk så liten at jeg kjente alle, med navn og
egenskaper! Det er derfor jeg er som jeg er, er sånn som jeg føler,
tenker og reagerer.
Det
hendte jo at det kunne oppstå konflikt når fremmede flokker møtte
hverandre og ville besitte samme revir. Da gjaldt det å ha sterke
hanner med gode våpen.
Hadde
flokken i tillegg overnaturlige krefter i ryggen i form av en eller
flere guder, så var den omtrent uslåelig. De andre var jo
hedninger eller vantro, ettersom - og således mindre verd... Men
fremmedfrykten sitter fortsatt i ryggmargen.
Vi
måtte flytte på oss med jevne mellomrom når det for eksempel ble
magert med fisk eller byttedyr. Det hendte vi tok ut litt for mye
over for kort tid.
Men
det var aldri noe problem, for bare kilometer unna lå nye urørte
jaktmarker.
Og
avfallet vårt ble liggende igjen, det ble raskt resirkulert til
jord.
Naturen
var uutømmelig og grenseløs.
De
sterkeste og djerveste hannene som skaffet flokken rikdom fikk
hunnenes gunst som sørget for å overføre de gode egenskaper til
neste generasjon.
(Det
skader jo heller ikke med en høy status og ei tjukk lommebok når
damer skal sjekkes den dag i dag...)
I
vår tid har den store flokken på over sju tusen millioner mennesker
blitt en trussel mot sin egen eksistens. Årsaken ligger i et
forbruk som er mye større enn hva naturen makter å reprodusere.
Forholdet mellom produksjonen av biologiske ressurser og forbruket er
nå 17:12. Det betyr at 17 måneders bioproduksjon blir forbrukt i
løpet av 12 måneder.
Artsmangfoldet
blir redusert på grunn av forurensning og overbeskatning.
Avfallet
vårt er en trussel mot planetens natursystemer. Tilogmed klimaet er
i endring, takket være oss. Vi har med andre ord møtt veggen.
Verdensveggen!
Akkurat
dette er jo så vanskelig å ta inn over seg siden våre gener
gjennom millioner av år er tilpasset en rik natur hvor vi kunne
forsyne oss vilt og uhemmet.
Det
jeg kanskje savner mest som medlem av den lille flokken er
opplevelsen av å være hel. Helstøpt som individ, som produsent og
forbruker i en og samme person.
Flokken
hadde full oversikt over og kontroll med hva den forbrukte og hva den
trengte. Tid og krefter for å holde oppe et godt materielt nivå
ble justert deretter.
I
dag er den store flokkens største oppgave å stadig øke forbruket
for å sikre økonomisk vekst. Økonomien bryter jo sammen hvis vi
ikke makter å svelge unna. Usynlige markedskrefter fører oss mot
en stadig større konflikt med planetens bærekraft.
Kanskje
vi må ta tilbake makt og kontroll over forbruk og produksjon på
tilsvarende vis som i den lille flokken? Hva det betyr? Tja, det
kan vi jo tenke litt på...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar