fredag 20. september 2019

QUO VADIS – Norge?


Ingen bønn, regjeringa har bestemt:
Norge må fortsatt produsere olje og gass i forhold til etterspørselen!
Ansvaret for å redusere utslippene av klimagasser fra fossil energi ligger altså på de land som importerer, ikke på de olje- og gassprodusentene som eksporterer.
Akkurat det er jo svært behagelig for et land som kan fortsette å høste store inntekter av sin olje- og gassproduksjon, så lenge etterspørselen opprettholdes. Og det gjør den jo, ja den tilogmed øker for hvert år som målt i utslipp av klimagasser har nå passert 36 milliarder TONN. Og det til tross for at mange land prøver å erstatte fossil energi med fornybar, som vind- og solkraft.

IEA, International Energy Agency, melder at dersom Parisavtalens intensjon om å holde økningen i global temperatur under 2 grader må verdens daglige forbruk av olje reduseres fra rundt 97 millioner fat per dag som nå, til 75 millioner innen 2040. 
Men samtidig sier IEAs hovedscenario at det vil skje en økning i oljeetterspørselen til 103 millioner fat per dag i 2040, proporsjonalt med økningen i det enkelte lands BNP.

Hvor går du - Norge?
Først et grunnleggende spørsmål: Er det mulig å opprettholde en økonomisk vekst/BNP, og samtidig utforme en politikk som peker mot et bærekraftig samfunn? (i følge snl.no: «Bruttonasjonalprodukt, BNP, verdien av de varer og tjenester som er produsert i løpet av et år i et land. BNP brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land»).

Vi snakker altså her om et land som avsetter et økologisk fotavtrykk tilsvarende tre planeter, et land med et samfunn som er et av verdens minst bærekraftig!
Dersom du svarer JA på dette grunnleggende spørsmål, forventes det at du også kommer med forslag på hvordan? 
Ja, selvsagt forutsetter det at du i det hele tatt bryr deg. Det forutsetter at du synes det er nærmest kriminelt å tilby ungene våre et samfunn som trenger et par ekstra planeter for å kunne fortsette med sitt enorme konsum og forbruk.

BNP er i følge definisjonen et mål på landets velstand. Blir BNP redusert, faller velstanden og landet går inn i en resesjon som fører til konkurser og arbeidsledighet.
Mange land tvinges til å ta opp store lån som en kompensasjon for tapet i BNP,
slik som i USA og i mange av EUs medlemsland. Derfor er det så viktig at BNP øker for hvert år, hvilket markedsliberalismen skal sørge for med sitt ufravikelige, fundamentale krav til økt energiforbruk, økt konsum og forbruk, økt profitt etc.

I dag er Norges BNP 146 prosent høyere enn i EU. Det personlige konsumet er 157 prosent høyere enn i EU, men med riktignok 100 milliarder kroner i inkassokrav... 
Norge tilstreber tre prosent årlig vekst i BNP. 3 prosent betyr en vekstfaktor på 1,03 som gir en eksponentiell vekstkurve. Om ti år vil BNP være 1,4 ganger større, om 25 år er BNP dobbelt så stor, om 35 år er BNP tredoblet, etc. 

Enn du? Du som svarer NEI, det henger ikke på greip! 
Da har du kanskje en løsning også? Hva må til for at Norge skal bli et bærekraftig samfunn?
En god start er kanskje å gjøre som fjellandet Bhutan, det har byttet ut BNP med BNL som mål på landets velstand. BNL = Brutto Nasjonal Lykke...

Ingen kommentarer: