Hva er du?

Et spørsmål som kan provosere. Jeg har brukt det på meg sjøl så jeg vet det ikke er så lett å gi et fullgodt svar. Da er det lettere å svare på hvem du er. Vi er jo utstyrt med navn og adresse, med person- og telefonnummer, med bankkonti og pinkoder.

Det er din identitet.

Men jeg tenker mer på hva du er som et spesifikt menneske, det som virkelig skiller deg fra dyra. For vi har mye til felles med dem, ofte bare gradsforskjeller.

Jeg mener svaret må ligge i vår bevissthet. Siden vi er bevisste på at vi lever, er vi også bevisste på at livet har en slutt. Således kan vi tenke oss en form for eksistens etter døden. Dette tankegodset produserer mange og fantasifulle forestillinger, alt fra himmel til helvete, fra paradis til reinkarnasjon. Med andre ord religion. Derfor gir spørsmålet mening: Hva er du, religiøs eller ikke?

Vi er jo et flokkdyr med en relativ høy bevissthet som forstår at vi er helt avhengig av flokken. Alene i naturen er vi jo hjelpeløse. I vår tid har flokken blitt til samfunn og nasjoner. Vårt bidrag er ikke lenger hva vi har sanket og fangstet, men hva vi betaler i skatt og avgifter. Hvilket også gir et relevant spørsmål:

Hva er du, bidragsyter eller ikke?

Det er også naturlig å spørre hva skal flokkens bidrag være i forhold til deg? Et spørsmål som naturligvis gir forskjellige svar av flokkens medlemmer. Vi har med andre ord lagt grunnlaget for politiske meninger og politiske partier.

Siden vi lever i et demokrati, hvilket betyr folkestyre, skal alle få si sin mening om hvordan samfunnet vårt skal være, nå og i framtiden. Hva er du i forhold til demokratiet?

Advarsel: Dersom du skulle svare at jeg gidder ikke tenke på det, jeg gidder ikke bry meg, jeg gidder ikke stemme, så ligger du dårlig an i forhold til demokratiets vugge i antikkens Hellas.

Der ble mennesket betraktet som et politisk dyr, et Zoon politicon. Et fullverdig menneske måtte ut fra sin natur nødvendigvis bidra med meninger og synspunkter og avgi stemme ved demokratiske valg. Den som ikke brydde seg om sine demokratiske rettigheter og plikter, fikk sitt pass påskrevet, de ble kalt Idioter!

(Idiōtis = en person som ikke er interessert i politikk).

Når valgdeltakelsen er 75 prosent av de stemmeberettigede, så har vi altså 25 prosent idioter her i landet for å sette det på spissen. Og du, hva er du?

Den aller største gruppa kan kalles «nesten idioter». Det er de som aldri setter seg inn i det politiske partiets program. 

Svært mange avgir sin stemme som en arv fra sine foreldre, eller som en følge av det miljøet de tilhører. 

Hvor bevisst er du på det?
Særlig unge velgere blir forført av lettvinte klisjeer og løfter om all verdens frihet og rikdom.