torsdag 20. oktober 2011

Å bli gammel er gøy – og interessant!

Jeg var litt i tvil om jeg skulle si «gammel» eller «eldre», men gøy å bli eldre høres litt dumt ut, synes jeg, fordi man vet jo ikke hva det vil innebære. Så lenge man er i live, blir man jo eldre, men har ingen garanti for hvor moro det blir. Mye kan skje både i samfunnet og med seg sjøl. Derimot er det å bli gammel, et uttrykk som inneholder en noe større presisjon. Skjønt det er ikke fastsatt noen bestemt aldersgrense for når du er blitt gammel. Men en alderspensjon på 67 år er kanskje en veileder for når man har blitt gammel? Eller kanskje man er blitt gammel etter fylte seksti? I arbeidslivet er det en strengere vurdering, der begynner du å bli gammel allerede i førtiårene. Men det er jo i relasjon til ny teknologi, til tøffere konkurranseforhold, større krav til prestasjoner for de ansatte o.l.
For mitt vedkommende er det gøy og interessant å være så heldig å ha passert de seksti. Hvorfor det? Jo, fordi jeg i en årrekke har kunnet følge den enorme teknologiske utviklinga til det meste, biler og flymaskiner, kamera og pc, kjøleskap og vaskemaskin, båter og ...
I dag kan jeg si husker du den gangen da, da den første kom, da vi fikk den første, da jeg kjøpte meg den første...

Kona mi fra sørøst Asia på femtifire år fikk sin første, sin egen vaskemaskin for noen uker siden. Joda, hun har brukt vaskemaskin før, men ikke sin egen. Derfor satt hun på klosettskåla og beundret vidunderet fra den tok inn vann til sentrifugeringa var ferdig, en time og tjuefem minutter... Da kunne hun endelig åpne døra, etter det obligatoriske minuttet med barnesikring, og snuse inn rent, duftende tøy. Det er en sådan stund som kalles lykkestund!
Jeg husker jo bestemora mi som hentet vann i brønnen og fylte opp zinkbalja. Der lå tøyet i såpevann og ventet på den hardhendte behandlinga, skrubbinga på vaskebrettet. I dag er det veltrente magemuskler som får den betegnelsen, muskler som et vaskebrett.

I skrivende stund sitter jeg ved en maskin som er en million ganger raskere enn det NUSSE var. NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin, Sekvensstyrt Elektronisk) var Norges første datamaskin med alle sine reléer, radiorør, kondensatorer og kilometervis med ledninger. En maskin som ville veie flere titalls tonn og kreve en plass på størrelse med en gymsal, dersom den skulle fungere på høyde med min.
Jeg har også opplevd romfartens tidligste historie. Den startet, for mitt vedkommende elleve år gammel, da hunden Laika ble skutt opp i rommet med Sputnik 2 den 3. november 1957. Jeg husker hvor fælt vi syntes det var, en stakkars, liten hund i en liten romkapsel høyt der oppe og programmert til å dø.
Presidenten i USA, i det landet som praktiserte rasisme og apartheid, sendte en skarp note til Sovjetunionen som ble anklaget for dyremishandling. Den sovjetiske generalsekretær svarte tilbake; Vi beklager så meget at vi er tvunget til å bruke en hund i vårt eksperiment, men det er fordi vi har mangel på negre...! (den satt!:))