I 1977 oppdaget Dr. Jerry R. Ehman et radiosignal fra verdensrommet som avvek så sterkt fra den vanlige kosmiske bakgrunnsstøyen at han skrev «wow» i margen. Signalet varte i 72 sekunder. Ehman jobbet for SETI (Search for Extra-Terrestrial Intelligence), og signalet ble gjort til gjenstand for tolkning verden over. Vi vet om dere, men tør ikke lande! er en av mange, men kanskje den mest sannsynlige meldingen fra våre intelligente naboer i rommet. Sannsynligheten ble forsterket av kommentaren til astronaut Edgar Mitchell: Om en fremmed intelligens overvåker Jorden, ville den sette ut en advarsel om at alle bør holde seg minst ett lysår borte fra Jorden siden planeten er befolket av en ondskapsfull, aggressiv og selvdestruktiv art som bør overlates til å dø ut av seg selv!
Mitchell grunnla i 1973 «Institute of Noetic Sciences» som et direkte resultat av nærkontakt med utenomjordisk intelligens ombord i Apollo 14 på sin tre dagers ferd tilbake til Jorden. Instituttet forsker på den psykiske energien, en energi som kan påvirke og kontrollere fysiske gjenstander, inkludert egen kropp.Men utenomjordisk besøk er jo umulig på grunn av de lange avstander, heter det, og henviser til Einsteins relativitetsteori, E = mc2. Den sier at det kreves uendelige mengder med energi for å kunne akselerere en masse opp mot lyshastigheten. Ergo er det umulig å overskride den, underforstått for masser, for legemer!
Men dersom vi kan omforme masse til en energiform som gjør det mulig å overskride lyshastigheten, hva da? Hva da? Ja, da drar vi selvsagt! Og den energiformen jakter vi på for fullt, såkalt mørk energi og mørk materie.
Kona kommer og spør hva jeg driver med. Jeg skriver om dematerialisering, sier jeg, og peker på TV skjermen for å illustrere hva jeg mener. Der blir Obama intervjuet i Det Hvite Hus. Se, sier jeg, presidenten blir dematerialisert og sendt over Atlanter'n med lysets hastighet og inn i stua vår! Men damer fra sørøst Asia forstår jo ikke slike fine ord som dematerialisere, så jeg forklarer at presidenten blir løst opp, oppløst, og sendt over havet fra Amerika til oss.Månen lyser blid og vennlig gjennom juledekorerte stuevinduer. Jeg peker på fru Luna og sier til kona at snart kan vi løse opp deg også og sende deg helt til månen. Hun setter blikket i meg med et par øyne som gradvis skifter farge fra brunt til svart.., du slem mann, sende meg til måne! Jeg slår full retrett, et kyss på kinn med forsikring om at det bare var noe jeg tenkte, gjorde henne fort «sitte på fanget blid». Det var jo bare et sosiologisk eksperiment, tenkte jeg for meg sjøl. Et eksperiment som heldigvis bekreftet en gammel mistanke: damer fra sørøst Asia har det på samme måte som damer fra nordvest Europa; ingen av dem liker å bli sendt til månen..!
Men tanken var sådd, og svaret gitt. Det er selvsagt tanken vi må bruke for reiser med overlysfart i Verdensrommet. Tenker vi på koordinatene til planet Alfa01 i solsystemet Beta02 i Andromedagalaksen, ja så dematerialiserer vi oss, og drar dit like fort som det er tenkt. Lenge har dette vært science fiction løsning for reiser i rommet, men faktum er at det ikke lenger er noen spøk hverken hos seriøse fysikere i CERN eller hos forskerne i Institutt for Noetikk!
