mandag 19. desember 2011

Endelig, et Europa i bakrus!

Ja, særlig for de som bruker euro. De har gått tom for kreditt. Kredittkortet melder; ikke dekning på konto. Bankene har ikke mer penger å låne ut. Den store festen ebber ut og festdeltagerne får nærmest panikk! Ja, noen opplever i tillegg en skikkelig bakrus med skallebank, Hellas og Italia for eksempel.
Men aldri så galt så godt for noe, heter det. Vi i Vesten, sammen med USA, har jo et forbruk og en livsstil som krever et par, tre ekstra planeter. Så når kreditten skrumper inn hos land og folk, så går jo forbruket automatisk ned. Og det er jo nettopp den medisinen som FNs klimapanel, miljøorganisasjoner og forskere anbefaler på det sterkeste. Underforstått, dersom vi skal unngå en total kollaps i jordas økosystemer.
Det er noe som heter å sette tæring etter næring. Kloke ord. Ikke bruk mer enn det du har! Bruker du mer, ja så må du låne. Når du låner, setter du deg i gjeld. Klarer du ikke å betale gjelda di, kommer lensmann og forlanger auksjon. Du må selge noe av det du eier. Det må Hellas og Italia, og helt sikkert mange flere i tiden framover. Landa må selge deler av seg selv. Delene kalles statsobligasjoner.
Men vil du selge noe, så må du finne kjøpere, noen som har penger nok til å kjøpe det du vil selge. Eurofondet til Merkel og Sarkozy har dessverre for lite penger. Da er det godt å ha Det Internasjonale Pengefondet i ryggen, hvilket de ikke har. Ikke ennå. For IMF har heller ikke nok penger å låne ut. Men det kan ordne seg, for IMF har Norge og oljefondet i ryggen. Norge skal låne IMF penger, så IMF kan låne Eurofondet penger, så Eurofondet kan låne bankene penger, slik at det blir mulig å kjøpe statsobligasjoner. Slik skal man få fart på forbruket igjen, slik at landa kommer ut av resesjonen, som det heter på fint!
Paradoksalt står økonomer og statsledere med tårer i øynene og beklager at landet er inne i en resesjon, en nedgang i bruttonasjonalproduktet. Men politikere og økonomer må vel også ha barn og barnebarn å tenke på, eller hur?
Joda, lavere etterspørsel betyr mindre omsetning av varer og tjenester, som fører til økt ledighet, permisjoner og konkurser. Det er festens pris. Fyllesjuke kalles det på godt norsk. Men den går som kjent over. Det er bare en omstilling. Og er det noe menneskehetens historie er full av, så er det omstillinger. Det er jo vår styrke!

Det er ikke bare EU som er i krise for tiden. Det er krise her på berget også, i verdens rikeste land. Det er smørkrise! Nordmenn handler smør på svartebørsen for flere hundre kroner kiloen. Må Vårherre sørge for at de millioner som lider under sultkatastrofen på Afrikas Horn aldri noensinne får høre om den norske kriseforståelse!
I tillegg får vi kanskje enda ei krise i følge nyhetene: Julehandelen ligger foreløpig under fjorårets!
Men det er fortsatt noen dager igjen til jula ringes inn, så kanskje vi allikevel klarer å slå fjorårets rekord på 20 milliarder. Det er som kjent typisk norsk å være god...