fredag 13. september 2013

En bedre skole?

Samtlige politiske partier vil ha en bedre skole, men ikke nødvendigvis med samme midler og metoder. Det varierer med flere timer, flere lærere, flere prøver, flere penger etc. Men forskning viser at det er liten sammenheng mellom disse innsatsmidler og kvaliteten på undervisninga. Norge ligger allerede helt i teten angående lærertetthet. Det som er helt avgjørende for en høy kvalitet i undervisninga, med tilsvarende høyt læringsutbytte for elevene, er rett og slett kvaliteten på læreren. Det er faktisk bedre med en god lærer i forhold til to dårlige, for å si det enkelt.

Læreren av i dag, satt under politisk press fra såvel venstre- som høyreside, tvinges til å betrakte sine elever som programmerbare roboter. De skal mates med kunnskap og fakta for så bli testet gjennom et utall av prøver. Slik skal output måles i forhold til input, hvorvidt den er god, mindre god eller helt mislykket. Hvordan takler eleven dette presset? Ja, man trenger ikke være psykolog for å forstå at det for svært mange bygger seg opp en følelse av nederlag og oppgitthet. Redusert sjølfølelse og sjøltillit blir møtt med de velkjente reaksjoner som skulking eller totalt frafall.
 
Så hva er da definisjonen på en god lærer? Noen opplagte kjennetegn er selvsagt å besitte faglig dyktighet sammen med gleden over sin egen jobb, noe som smitter positivt over på elevene. En god lærer ser sine elever som enkeltindivider, som Pål og Kari, som Hans og Grete. Mennesker man blir glad i. Det er også en selvfølge at læreren må være etterrettelig. Det hun formidler av kunnskap og innsikt må kunne dokumenteres gjennom forskning og vitenskap. En god lærer må stole mer på vitenskapen enn på Bibelen...
 
Må en god lærer være politisk blank? Ikke formidle politiske synspunkter? Jo selvsagt skal skolen formidle kunnskap om ressursfordeling, klimaendringer, forurensing o.l. Lærebøkene gir en grei beskrivelse av verdens tilstand, men...
Men kan læreren gi kunnskap om de økonomiske mekanismer som er årsaken til tilstanden? Og det uten å bli stemplet med de velkjente –ismer?
For det er jo vitterlig dårlig gjort å undervise om kritiske tilstander uten samtidig å gi elevene det verktøyet som gjør det mulig å endre tilstanden.
Verdens fremste forskere trygler om å legge om kursen, økonomisk og politisk. Kunnskapen finnes, men finnes den i skolen?
 
Jeg spør med bakgrunn i den ferske norske valgkampen. Hvor mange av Stortingets 169 representanter ga uttrykk for at det politiske veivalget må nå underlegges vitenskapelig innsikt i planetens økosystemer? Og hvor mange av de som nå skal danne regjering og styre landet – inkludert skole og utdanning?
 
Alle partier ønsker en bedre skole. Og en bedre skole burde vel utruste elevene med kunnskap og innsikt som setter dem i stand til å sikre deres egen framtid?
En lærer som hadde fått en slik ryggdekning av landets politiske elite, han ville blitt en superdyktig lærer!
 

Ingen kommentarer: