Vi er jo NATUR, men oppfører oss unaturlig!

Som kjent lever vi i ei tid der menneskeskapte sivilisasjoner fortrenger og utrydder andre arter, vi endrer klima og forvandler jordas overflate til det ugjenkjennelige. Naturlig nok hagler det med advarsler, ikke minst fra vitenskapelig hold, om at vi er på vei mot en total naturkatastrofe, dersom vi ikke gjør ditt og datt, slutter med det ene og det andre, for å ta vare på jorda vår, på naturen vår.

Men å ta vare på naturen blir en form for objektivisering, et subjekt/objekt forhold, der jeg er subjektet og naturen objektet. Det vil være mer effektivt å gjøre det til et subjekt/subjekt forhold for da blir parolen ta vare på meg. 

Naturen går ikke til grunne, den bare endrer seg, den omorganiserer. Men underveis kan den gjøre det vanskelig for vår art å tilpasse seg hurtig nok. Vi kan bli utryddet i likhet med andre arter, vi kan tilogmed dokumentere vår egen undergang. Ikke verst!

Naturen utvikler seg videre til en ny balanse med ruiner fra den epoken som kalles menneskets tidsalder. Hva så? 

Jo, utfordringen må bli en form for mentalitetsendring, et mentalt paradigmeskifte for å si det på fint. Der vi opplever enhver inngripen i jordas natursystemer som et angrep på oss sjøl, på vår egen art. Men noe må vi selvsagt tåle, noen skrubbsår her og der, men ikke så mange at det går på helsa løs.

En mentalitetsendring innebærer en ydmyk begeistring i forhold til det kretsløpet som vi er en del av. Vannet i kroppen din, 60-70 prosent av vekten, er det samme elementet som renner i bekken, eller i den vakre fossen du liker. Lufta du puster inn for å leve inneholder oksygen som produseres i de grønne bladenes klorofyll, det samme med maten du spiser. Fotosyntesen (foto = lys og syntese = sette sammen) kalles den kjemiske reaksjonen som er grunnlaget for alt liv på denne planeten, drevet med solenergi: Vann + karbondioksid = glukose (starten på alle næringspyramider) + oksygen. Enten du spiser planten direkte eller via et dyr som har spist den, så består du av celler som opprinnelig er skapt inne i et grønt blad. Du er solenergi! Er ikke det flott?

Siden alt liv på jorda er bygget opp av karbon, så kan vi jo spørre hvor kommer karbonatomet fra? Da får vi et enda større kretsløp. Karbonatomet dannes nemlig når stjerner eksploderer og slynges ut i verdensrommet. En del fant tydeligvis veien til en ung planet for 3-4 milliarder år siden.
Av stjernestøv er du kommet - til stjernestøv skal du bli – og av stjernestøv skal du atter oppstå... Er ikke det flott? – er ikke det flott nok? Trenger vi egentlig religioner som bare har to alternativer, himmel eller helvete? 

Våren er den tiden som gjør det mest naturlig å knytte sin egen eksistens til selve livet, årstiden da naturen eksploderer. No livnar det i lundar og Nytt liv av daude gror er salmedikteren Elias Blix sin beskrivelse. Det er en tid for skjønnhet og optimisme, sammen med en forventning om det som skal komme, nemlig sommeren.
Våren er også tid for reproduksjon. Vi kommer lettere i brunst med vårlige hormoner. Og heldigvis trenger ikke vi mennesker å stresse med selve hekkingen i løpet av noen få vårdager. Vi har jo løpetid hele året. Så det...