BRICS er HALVE jordas FOLK – med 44 PROSENT av det GLOBALE BNP

Jordas tyngdepunkt dreier mot øst. BRICS ble startet i 2011 med Kina, Russland, India, Brasil og Sør-Afrika. I dag omfatter BRICS+ 11 medlemsland, der ytterligere 30 land søker medlemskap. Samarbeidet omfatter: Politiske forhold og sikkerhetspolitikk - Finansielle og økonomiske spørsmål - Kultur og folk-til-folk samarbeid.

Tre av de fem pionérene med verdens største land og naturressurser: Kina ved president Xi Jinping, Russland ved president Vladimir Putin og Brasil ved president Lula da Silva - til sammen 35 207 167 km² - sammenlignet med Norge på 385 207 km² = 1,09 prosent.  Bare Russlands taiga har et areal større enn hele arealet til USA.  

Fra og med 1. januar 2024 ble 6 nye land utvidet til det bricske samarbeidet: Saudi-Arabia, Iran, Etiopia, Egypt, De forente arabiske emirater og Indonesia.

 

I 2013 tok president Xi Jinping initiativet til det som skulle bli «Ett belte - en vei», også kalt århundrets silkevei.  Ett belte viser til Kinas planer om å bygge ut omfattende handelsruter over Eurasia-kontinentet i form av høyhastighetstog, motorveier og skip.  Den tar sikte på å investere i over 150 land og internasjonale organisasjoner gjennom seks økonomiske korridorer.

Per 2024 står deltakerlandene for nesten 75 prosent av verdens befolkning og over halvparten av det globale BNP. «Ett belte – en vei» fremhever potensialet til å øke global handel og vekst, spesielt i utviklingsland.

ROSATOM bygger i øyeblikket 34 kjernekraftreaktorer fordelt på 11 land, og er ledende globalt i byggingen av både store og små reaktorer, som involverer over en tredel av alle nye reaktorer som bygges i verden. Flere enn 40 land har planer om å utvide kjernekraftproduksjonen sin.

Sjøl har Russland 39 reaktorer i drift med et omfattende program for utbygging av ny kjernekraft, blant annet er 7 reaktorer under oppføring, og ytterligere 13 reaktorer er planlagt med en samlet ytelse på 7,6 GW - og det med kun vanndamp som utslipp til miljø og klima.

Russland er i dag den eneste i verden som har utviklet nye generasjoner hurtigreaktorer i kommersiell drift. Hurtigreaktoren bruker en lukket syklus av kjernebrensel som gjenbruker det radioaktive avfallet.

Russlands flytende kjernekraftverk 

 som kan masseproduseres og taues inn til kystnære byer for å forsyne dem med strøm og varme er utviklet til et kommersielt produkt av Rosatom. Det første kraftverket av denne typen går under navnet Akademik Lomonosov.

Kraftverket består av to reaktorer med en samlet ytelse på 70 MW og fra 2020 har den forsynt den arktiske byen Pevek i Nord-Russland med kraft og varme. Flytende kjernekraftverk skal også selges på det internasjonale markedet. Rosatom har innledet samarbeid med både Kina og Indonesia om bygging av slike reaktorer.

Det bricske medlemskapet er en av verdens raskest voksende økonomier og blant verdens ti største energikonsumenter med en høy andel av fornybar energi i form vannkraft, som forsyner over 80 prosent av landets elektrisitet. Brasil produserer også store mengder råolje, 2,4 millioner fat om dagen.

Men naturarven i Brasil er sterkt truet av kvegdrift og jordbruk, hogst, gruvedrift, olje- og gassutvinning, overfiske, handel med dyr, demninger og infrastruktur, vannforurensning, klimaendringer og branner. I mange områder av landet er det naturlige miljø sterkt truet av utbygging, blant annet på grunn av verdens største soyaproduksjon, jmf. importen av soya fra Brasil til Norge.

Brasil og Norge
har handlet med kaffe og klippfisk i mer enn 170 år. Erling Lorentzen etablerte seg i Brasil og bygde etter hvert opp celluloseselskapet Aracruz, siden fulgte flere etableringer som Norsk Hydro, Det norske Veritas, Borregaard og Årdal og Sunndal verk.

Norge har lovet å støtte Brasils innsats mot avskoging i Amazonas med flere milliarder kroner. Midlene utbetales dersom Brasil reduserer sine klimagassutslipp fra avskoging i Amazonas og går inn i det brasilianske Amazonasfondet, administrert av den brasilianske utviklingsbanken BNDES.

Vesten har hatt sin glansperiode gjennom 500 år, nå må de betrakte solnedgangen - mens det er Østen sin tur til å bade i soloppgangen.

1492: STARTEN på Imperialismen – 2025: SLUTTEN på Imperialismen

Christofer Columbus sin ekspedisjon var egentlig utrustet for å åpne handelsruter til India.  Men under overfarten gikk flaggskipet Santa Maria på grunn utenfor Hispaniola og havarerte.  De kristne conquistadorene førte en brutal erobringskrig mot de innfødte som fikk valget mellom å la seg døpe, eller bli drept.  Misjonsbefalingen: 

Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende». Matt 28,18 - 20 

De kristne europeerne fortsatte plyndringen og massakrene, og da med utvidelsen av hele Afrika som startet med slaveskipene. 

I 1880 årene delte de europeiske «supermakter» opp hele Afrika seg imellom.  En av dem var kong Leopold av Belgia, en kristen, gudfryktig konge som ranet til seg det uoppdagede territoriet rundt elven Kongo, kalt Kongofristaten, og tok den som sin private eiendom.  Han samlet seg en formue på nedslaktingen av elefanter med deres elfenben - samt produksjonen av gummi med de innfødtes tvangsarbeid. 

Kong Leopold iscenesatte et folkemord og et plyndringstokt uten sidestykke i historien inntil da.

Han brukte en systematisk brutalitet med grusomheter som tvangsarbeid, tortur, mord, kidnapping og amputasjon av hendene, både til menn, kvinner og barn.
Kong Leopolds styre under Kongofristaten, fra 1885 til 1908 – 23 år - krevde nær 15 millioner menneskeliv, forårsaket av sykdommer, reduserte fødselsrater, massedrap og hungersnød.

Det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien og verdens mektigste stormakt på 1700- og 1800-tallet. Imperiet var et produkt av europeisk kolonialisme som startet med spanske og portugisiske ekspedisjoner til blant annet India og Amerika på slutten av det 15. århundre. 

I 1921 omfattet imperiet om lag 458 millioner mennesker, noe som utgjorde omtrent en fjerdedel av verdens befolkning. Imperiet dekket nesten 37 millioner kvadratkilometer, rundt 35 prosent av verdens totale landområde.

Vi skal bare velge noen få eksempler på imperiets storhetstid:

Europa: 5 land, deriblant 1878 –1960 Kypros
Nord-Amerika: 3 land, deriblant 1607–1776 De tretten koloniene (USA) +1670 –1931 Canada
Latin-Amerika og Karibia: 19 land, deriblant 1655–1962 Jamaica + 1831–1966 Britisk Guiana (Guyana) + 1871–1964 Britisk Honduras (Belize)
Afrika: 20 land, deriblant 1795–1931 Sør-Afrika + 1882–1922 Egypt + 1890–1962 Uganda + 1900–1960 Nigeria
Asia: 15 land, deriblant 1665–1947 Britisk India (India, Pakistan, Bangladesh og Burma) + 1826–1957 Malaysia + 1841–1997 Hongkong
Oseania: 11 land, deriblant 1788–1931 Australia + 1900–1970 Tonga

 historieboka: "Og så kom engelskmennene, de drepte og plyndret"

Britene brukte den velkjente metoden for å holde massene i sjakk, kalt «splitt og hersk». Politisk motstand og oppvigleri ble slått ned med hard hånd, mens de tømte kolonienes ressurser. Mange ble sendt hjem til United Kingdom, hvor de kan betraktes på British Museum.

Som kjent? står engelskmennene naglet til historiens ufattelige krigsforbrytelser med tortur, sult og massedrap på sivilbefolkningen, og det over hele verden. 

Vesten, USA og Europa, tar nå farvel med sin storhetstid, med sine plyndringstokter og massakre.  Koloniene har kjempet fram sin selvstendighet, og Vesten kan ikke lenger fortsette med å plyndre andre lands naturressurser.

På nyhetene:

*USAs statsgjeld stiger og er nå den høyeste i verden på 36 billioner dollar, den største kreditoren er Kina.

*Økonomene spår at statsgjelden vil doble seg som krever at den amerikanske økonomien må settes i pant.

*Kongressen er fortsatt uenig om en budsjettavtale etter to uker. Soldater og funksjonærer får ikke lønn.

*President Trump har satt inn nasjonalgarden i Washington D.C.  Flere andre byer skal følge etter. 

På nyhetene:

*Storbritannia er i resesjon siden nedgangen fortsetter over to kvartaler på rad, det betyr økonomisk krise.

*Europa kollapser. Tyskland, Europas største økonomi, er i resesjon. 20 euroland forventer en vekst på 0,8 %.
*Til tross for EUs sanksjoner overfor Russland, kjøper EU-landa fortsatt russisk gass for 22 milliarder euro.

*Europa utkonkurreres av Kina. For første gang siden den kalde krigen må vi være urolige for vår overlevelse.

Norge har sagt fra seg all suverenitet som en selvstendig nasjon, overlatt til USA som en lydig vasallstat, som medlem av NATO med alle betingelser og rettigheter. Norge har underlagt seg EU, gjennom EØS avtalene, med alle sine lover og direktiver. Norge er underlagt en politisk ledelse, uansett partifarge, som forsømmer sitt eget land lik en landsforræder.

Nedbygging av jordbruket fortsetter– sammen med livet ellers!

Om lag 38.500 bønder produserer rundt 40% av den maten befolkningen spiser. Matjorda forsvinner og er nå bare 3 prosent av landarealet. Derfor må vi importere mat - som om vi snylter på andre – importen av jordbruksvarene økte med 4,1 prosent til 118 milliarder kroner i 2024, deriblant 682 000 tonn korn.

Visste du at husdyr og oppdrettslaks er årsaken til at Norge importerer årlig 700.000 tonn soya fra Brasil?  Den største importen i verden i forhold til Norges landbruk. Viktige økosystemer som regnskog og savanner ødelegges gjennom økt etterspørsel.  Soyaindustrien krever å rydde stadig nye områder for å gi plass til flere plantasjer, med omfattende plantedød som resultat.  Avhengigheten av utenlandsk produsert soya truer matsikkerheten vår og gjør oss sårbare for store kriser.

Tre av fire gårdsbruk er lagt ned siden 1969, melder Statistisk sentralbyrå (SSB), redusert med 75 prosent fra 155.000 i 1969 til 37.600 i 2023.
De siste årene har nedgangen vært på rundt 6000 gårdsbruk, noe som tilsvarer i snitt at ett gårdsbruk blir lagt ned hver eneste dag.

Mattilsynet gir generelle bestemmelser i dyrevelferdsloven

§ 3. Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Når mennesker tar på seg ansvaret for et dyr, tar vi samtidig kontroll over dyrets livsløp. Dyret er prisgitt dyreholders omsorg og stell, og dyrevelferdsloven setter krav til omfanget av dette.

Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) skal sikre dyrs rettigheter i Norge. Brudd på dyrevelferdsloven kan straffes med bøter eller fengsel. Dette blir dessverre alt for sjeldent håndhevet, grunnet få ressurser hos politiet og Mattilsyn

et, samt fravær av bevis i saken.

Sauehold

Dyrevelferdsloven som trådte i kraft i 2010, har en rekke minimumskrav med lover og forordninger som skal sørge for at sauene ikke lider noen overlast. 

I følge loven skal dyrene ha tilgang på tilstrekkelig plass, med nok fôr og vann, sammen med mulighet for naturlig adferd. 

En viktig bestemmelse er § 5, som understreker at dyreeiere må ha tilstrekkelig kunnskap om dyrenes behov.

Dyrevelferdslov? - i 2024 slapp bøndene ut 1,4 millioner sauer på beite her i landet – uten gjetere eller annet tilsyn til glede for alle rovdyra som får et lettvint måltid.

Det er lov å undre seg; hvor mange millioner av buskap går på beite uten tilsyn av gjetere her i verden? Og bøndene håver inn millioner i erstatning mens de tåredryppende beskuer kadaveret.

Dyreeieren har en lovfestet rett til full erstatning i tilfeller hvor fredet rovvilt som gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn er årsak til tap av husdyr eller tamrein.

Totalt fikk sauebøndene utbetalt drøyt 51,5 millioner kroner for sauene som gikk tapt til rovdyr i fjor. Det ble søkt om erstatning for 34.551 tapte sauer.

Som et eksempel fra Innlandet fikk 5345 sauer erstatning for tap av freda rovvilt i fjor, mot ca. 4700 året før. Ifølge statsforvalteren er det en samlet økning i antall krav, selv om tapstallene over tid viser en nedadgående trend. Til sammen ble 16,7 millioner kroner utbetalt for tap i 2024. Det tilsvarer en erstatning på 3124 kroner per sau, hvilket er omtrent 1,5 ganger større enn når dyret leveres på slakteriet.

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/vilt/rovvilt/husdyr-tap/

Men det er ulven som får skylda!  

For det er jerv og gaupe som forårsaker størst tap av sau på beite, 65 prosent av erstattede tap skyldtes jerv og gaupe. For tamrein-næringen er skadene i all hovedsak tredelt mellom kongeørn, jerv og gaupe.

FOTOSYNTESE og FORBRENNING gir oss en LEVENDE planet...

... og den er svært billig i drift. Den går bare på rent vann tilsatt karbondioksid. Og inne i ei lita plantecelle som kalles kloroplaster, finner vi selve fabrikken – klorofyllet – den som drives med energi fra sola. Og hva produserer fabrikken? Jo, den energirike glukosen/sukkeret. Og avfallet?, gjett?...oksygen, den du kan puste i! 

Forbrenning er en form for motsatt fotosyntese, med en kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel som oksygen, og settes i gang med varme eller lys.  Drivstoffet kan være i form av flytende, fast eller i gass.  Denne reaksjonen gir mye energi, både i form av varme og lys.

Forbrenningen trenger oksygen, og det dannes karbondioksid og vann som avfallsprodukter:
glukose + oksygen → karbondioksid + vann + energi

C6H12O6 + 6O2  ----  6CO2 + 6H2O + energi

Cellene kan forbrenne både karbohydrater, fett og 

proteiner.

Celleånding kalles den formen for forbrenning som foregår i alle mennesker og dyr.  Den bryter ned næringsrike stoffer som karbohydrater, fett og proteiner.

Under nedbrytningen frigjøres det energi som brukes i mange av cellens oppgaver, slike som oppbygging av proteiner, transport, bevegelse, reproduksjon etc...

Celleånding er en svært viktig biokjemisk prosess og er en forutsetning for alt liv på Jorden.

Drivhuseffekten!

Drivhuseffekten er et naturlig resultat av at damp, karbondioksid, metan og andre drivhusgasser, fanger opp disse gassene som sendes ut i atmosfæren. Der fungerer den som et lokk over planeten vår, etter å ha blitt varmet opp av sola. Dette er nødvendig for at det skal være levelig på jorda.

Men en stadig økende tetthet av klimagasser i atmosfæren, forårsaket av forbrent fossile brensler som olje, kull og gass, vil det nødvendigvis føre til en stadig økende drivhuseffekt, som igjen gir et varmere klima - slik vi opplever det i vår tid.

Kina "leder" med 32 prosent av verden utslipp av klimagasser i følge Global Carbon Project.  USA sto for 13 prosent, India 9 prosent og EU drøyt 6 prosent av utslippene.

Men når vi sammenligner CO₂ utslippene per innbygger finner vi at Kinas 1.420 millioner innbyggere slipper ut kun 7,76 tonn.

Men hva med Norge?  

Jo, Norge med sine 5,51 millioner innbyggere slipper ut omtrent det samme som Kina: 7,1 millioner tonn karbondioksid, CO₂

Men begge landa ligger alt for høyt sammenlignet med verdens befolkning som er på 4,7 millioner tonn karbondioksid, CO₂

.