Hver gang jeg forteller dette til mine naboer, så holder de på å le seg ihjel! Det er nesten så jeg blir litt irritert. Det er helt sant, sier jeg, jeg ljuger ikke! Men, det går ikke inn hos arbeidsfolka her, naboene, de som jobber 10 timer hver dag, seks dager i uka på bygg, på anlegg, i butikk, hotell o.l. for tusen kroner i måneden, men de har jo både hund og katt.
Ikke nok med det, men de blir feitere og feitere i takt med sine eiere på verdensbasis. Kjæledyra i USA vil i følge American Pet Products Association sørge for en omsetning av mat, medisiner etc. tilsvarende 280 milliarder kroner i 2010. Det er nesten fem ganger bruttonasjonalproduktet til et U-land som Malawi! (men det tør jeg ikke nevne for mine naboer, da tror de jeg er blitt gal!).
En studie foretatt av forskere ved Imperial College i London og Harvard University fra 1980 til 2008, publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet, viser at antallet overvektige har nærmest doblet seg i denne perioden.
1,46 milliarder mennesker er feite, og av disse lider 205 millioner menn og 297 millioner kvinner av fedme. Som målestokk brukes kroppsmasseindeks, KMI, som er et uttrykk for vekt i forhold til høyde. I kjølvannet av fedme følger hjerte- og karsykdommer, diabetes, slitasjegikt o.l., som selvsagt beslaglegger store deler av helsevesenets kapasitet.
Den feiteste delen av verdens befolkning befinner seg i USA og Storbritannia, som må ta konsekvensen av det ved blant annet å investere i større ambulanser og kraftigere løfteutstyr. 27% av Storbritannias barn er overvektige.
Men når KMI blir negativ, hvordan har de det da?
Jo, det kan FN svare på. 1,2 milliarder mennesker lever i dag i ekstrem fattigdom. De lever for mindre enn 1,25 dollar om dagen, regnet i kjøpekraftenheter prisnivået tatt i betraktning (PPP dollar).
Det betyr at én av fem mennesker i verden lever i så dyp fattigdom at de ikke har råd til å spise seg mette. De lider av feilernæring og underernæring, hvilket igjen fører til sykdom og høy barnedødelighet.
Vi vet, vi har kunnskaper og ressurser nok til gjøre noe med det. Men, hvorfor gjør vi ikke det da?
Jovisst gir vi U-hjelp med Norge på topp.
I fjor bevilget Norge ca. 1 prosent av BNP som tilsvarer rundt 27 milliarder kroner. Omtrent samme beløp som norske husholdninger i 2009 brukte på kroppen sin, slankemidler, treningsstudioer, kremer etc. (SSB).
Men er det nok? Tydeligvis ikke. Vi må nok gi FN mer makt til å tvinge fram en atskillig tøffere global fordelingspolitikk.
Med andre ord må de overvektige gi fra seg mer kalorier, mer penger og makt til de undervektige. Vi bør dele godene før de fattige kommer og henter dem...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar