Trenger vi enda en «Handelens dag»?

Trenger vi St. Valentines day?  Markeringen av en katolsk helgen?  Jeg har ikke noe i mot markeringsdager, men jeg har i mot kommersialiseringa av dem.
Det var i USA på 1800 tallet at businessen fikk sin spede begynnelse med salg av postkort og papirhjerter i rødt og rosa.  I dag er det god butikk.  I dag skal det kjøpes gaver.  Og jo dyrere gaver du gir, jo gladere er du i vedkommende.
- Han ga henne en sportsbil på Valentines day.  Og paret blir fotografert foran den lekre sportsbilen, beruset av lykke.  Oppslaget kommer på lokal TV og setter melkesjokoladen som snekker Olsen gir kona noe i skyggen...

Ikke nødvendigvis, mange tar til vettet og forstår at vi er inne i en runddans, en dans rundt gullkalven.  Vi har kommersialisert alt, jul, påske, gebursdager, morsdager, farsdager.
Det skal kjøpes og konsumeres for alle penga.

Nå er Valentines dag på tur til å få et godt fotfeste i norsk kultur, særlig blant den yngre garde.  Omsetningen øker år for år.  Vi har erstattet det opprinnelige åndelige innhold i våre høytidsdager med konsum.  Ting, ting og atter ting.  Det er fullt i hyller og skap, på loft og i kjeller.  Å shoppe er vår tids religiøse substitutt.  Vi lever i konsumfascismens tidsalder!
 
Nei, jeg moraliserer ikke, men jeg er redd.  Redd for et økonomisk system som ikke kan kjenne måtehold, som nødvendigvis må vokse for å kunne bestå.  Ei krone må
vokse til to, hvis ikke er du utkonkurrert og konkurs.  Et slikt system er avhengig av at du og jeg forbruker og konsumerer mer og mer for hvert år.  Hvilket vi gjør.
På det grunnlag er det forståelig at dager opprinnelig skapt for ro og kontemplasjon er omgjort til hektiske, ja nærmest hysteriske handledager, som for eksempel den kristne høytiden vi kaller jul.
Man trenger ikke å inneha et professorat for å fatte at vi utøver et uansvarlig press på knappe ressurser med tilhørende høye utslipp av klimagasser.  Vi har med andre ord forlengst forlatt idealet om en bærekraftig utvikling .

At presten Valentine også skulle bidra til dette kjøpehysteriet, kunne han nok ikke forutse.
Han trosset bare Romerrikets keiser Claudius, og fortsatte å vie mennesker som var glade i hverandre.  Keiser Claudius hadde nemlig funnet ut at gifte menn prøvde så godt de kunne å unndra seg krigstjeneste.  Da var det jo bare logisk å forby ekteskap...

Valentine ble oppdaget, fengslet og dømt til døden.  I fengslet fikk han ofte besøk av fengselvokterens datter.  Det utviklet seg et nært og kjært vennskap mellom dem.
Den dagen han skulle henrettes, 14. februar 269 e.Kr. ga han sin venn et lite brev hvor han takket henne for hennes vennskap og lojalitet.

Brevet ble signert «Love fra din Valentine»...