mandag 2. januar 2012

2012 – et menneskehetens skjebneår?

Mange hundre millioner mennesker er på få år befridd fra fattigdommens lenker. Færre dør i krig. Flere lever i frihet. Og aldri før har flere folk valgt sine ledere gjennom frie og demokratiske valg. Vi så det igjen under den arabiske våren. Folkeviljen kledde av regimenes løgner og tvang fram endringer.
Det sa vår statsminister i nyttårstalen. Med andre ord gode nyheter. Vår historie er jo preget av brutale diktaturer og blodige kriger. Kan vi nå skimte en menneskehet som er i ferd med å legge bak seg bruken av vold som konfliktløsning? En menneskehet som leter etter nøkkelen til en rettferdig fordeling av planetens ressurser, i motsetning til at hvert enkelt land grafser mest mulig til seg sjøl? En menneskehet som når et bevissthetsnivå som krever ledere med kunnskap og innsikt, med mot og framtidsvisjoner?

Ja, la oss håpe det. La oss håpe at den fem tusen år gamle Mayakalenderen holder hva den lover. Det vil si de løfter som kalenderens forskere har avdekket. Og ikke det vestlige våset, med Hollywood i spissen, som produserer dommedags filmer med død og fordervelse.
Nei, mayakalenderen som avsluttes 21. desember 2012 markerer riktignok en dramatisk endring i menneskehetens historie – men det til det bedre. I følge professor Carl Johan Calleman, verdens fremste ekspert på Mayakalenderen, vil året 2012 åpne en ny æra i menneskehetens historie, betegnet som «Den Gylne Tidsalder».
Og mye kan tyde på at vi allerede er godt i gang med å berede inngangen til Den Gylne Tidsalder med tanke på det som skjedde i fjor. At folket i de mange arabiske land reiste seg og styrtet sine ledere med krav om demokrati og ytringsfrihet, er en seier for hele verden.
Finanskrisen i Europa resulterte i avgangen til Hellas Papandreou og Italias Berlusconi. Det er en seier for fornuften og demokratiet. Slike julenisseministre som lover folket gull og grønne skoger med lånte penger, kun i den hensikt å klamre seg til makta og sin egen pengebinge, slike må aldri mer komme i maktposisjon.

Aldri så galt så godt for noe, heter det. De menneskeskapte klimaendringer er allerede en realitet med katastrofale følger for økosystemer og livsformer. Men det lar seg gjøre å stanse denne negative utviklingen, dersom verdens folk krever det. Det gode er jo at problemet og utfordringen er global. For første gang i menneskehetens historie har vi en utfordring som er felles for alle land og alle mennesker. Da vil også verdens folk knyttes sammen til felles arbeid for felles framtid. Turisme, Internett og TV knytter oss også nærmere sammen. Reis ut i verden og knyt vennskapsbånd! Bruk de sosiale medier på nettet! Gi deg til kjenne som en verdensborger med ansvar for planetens framtid. Gjør det med en god samtale, et klapp på skuldra og et smeik på kinn.
Det et itno som kjem tå sæ sjøl..., synger Vømmøl Spellmannslag.

Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre. Hvert eneste menneske har en stor kraft i seg – som kan bære oss gjennom det vi møter i livet. Men vi klarer det ikke alene. Det sier kongen, den norske!