Åssen står det til med identiteten din?

Ja, for den er vel under press, hos deg som hos de fleste andre i vår tid. Bare på noen få tiår har vi nesten blitt mer globale enn nasjonale. Det har globaliseringa sørget for gjennom handel og kapital investeringer over hele verden.

Butikken Norge, og vår velferd, er helt avhengig av at hun og han går på jobb, verden over. Yara, Telenor og Statoil, for å nevne de største, er helt avhengig av at Cláudia og José står opp og går på jobb i Brasil, Aakash og Chalama i India, Onn og Tey i Thailand - og ikke å forglemme Ola og Kari i Norge.

Sosiale medier, moderne kommunikasjonsmidler og turisme sørger for å knyte vennskapsbånd mellom land og folk, hvilket i seg selv er fredsskapende.

Langsomt, men sikkert, endres vår identitet fra «Ja, vi elsker dette landet...» til «Ja, vi elsker denne verden – som den stiger frem...».

Vi lever i ei helt spesiell historisk tid med folkevandringer, utvandringer og innvandringer. Kulturer møter kulturer, noen ganger ender det i et kræsj, men som oftest smelter kulturene sammen og gir nye krefter til menneskehetens utvikling. Forutsetningen for at det skal lykkes er imidlertid adgang til arbeidslivet.

Integreringen skjer hovedsakelig gjennom jobben. Det er i arbeidslivet hvor det først og fremst skapes vennskap og solidaritet, det er der hvor meninger brytes, hvor tilhørighet kjennes.

Jamen, hva med muslimene? Slapp av, de er ikke farlige! Etterhvert som de innlemmes i vårt vestlige demokrati, blir religionens knugende favntak svakere og svakere. Friheten er forlokkende. Frihet til å lytte til seg selv og sitt eget menneskelige potensiale, til sin egen frie vilje. Vi i Vesten måtte også å kjempe oss ut av presteskapets klamme grep, med sin arvesynd- og helvete forkynnelse!

Jeg for min del er så heldig å bo slik at jeg har naboer fra nesten hele verden, inkludert muslimer...:). Ho i naboblokka er vel midt i tjueåra, antar jeg, og bor fortsatt hjemme sammen med mamma fra Sverige og pappa fra Nigeria. Hun er med andre ord mulatt, og garantert den vakreste skapning i hele skaperverket. Det sa jeg til ho da vi begge var ute og hentet posten. Ho lo en trillende latter, ga meg en go'klem og takket for komplimenten (du trenger ikke sladre til kona, for det må da være lov å flørte litt, eller...?).

Vær stolt av å kunne identifisere deg med den nye tid, med framtidas historie. Ei historie som skal fortelle om fred mellom land og folk. Ei framtid som endelig kan gi alle verdensborgere et godt liv, fritt for sult og tyranni.

Vi har jo bare hverandre på denne lille planeten vår, bundet til et solsystem i ytterkanten av en galakse som jager gjennom Universet. I den brøkdelen av et sekund av planetens historie, som du og jeg eksisterer, skal vi ta godt vare på hverandre, og i fellesskap bygge ei meningsfull framtid for ungene våre - uansett hvor de befinner seg.