Skal vi kappe land?

Landegrensene i Afrika består stort sett av rette streker.  Det kan se ut som noen «ovenfra» har streket opp grensene med blyant og linjal etter å ha kappet land.

Ja, som unger gjorde vi jo det. Vi rispet opp en stor sirkel på bakken med en pinne. Sirkelen skulle forestille hele verden. Så stilte vi oss opp utenfor sirkelen, tre, fire stykker med hver vår kniv. Ja, den gangen fikk ungene lov til å gå med kniv... Etter tur kastet vi kniven inn i sirkelen slik at kniven helst ble stående i jorda. Men det var litt av en kunst som krevde mye trening. Inne i sirkelen ble det trukket en rett strek i den retningen som kniveggen pekte. En del av sirkelen ble da tilegnet knivkasteren. Han hadde kappet land og eide en del av verden, men... Men det var jo lov å kaste kniven i andres land. Så kampen kunne bli hard og langvarig for å tilkjempe seg det største landet. Landegrensene var imidlertid lette både å streke opp og å børste vekk.

I 1885 møttes de største kolonimaktene i Europa for å «kappe land». Stedet var Berlin og landet var Afrika. Bakgrunnen var de mange konflikter kolonimaktene seg imellom i sin iver etter å tilrane seg verdensdelens mange naturressurser, blant annet mennesker. Rundt ti millioner afrikanere ble tatt til fange og sendt over havet til den nye verden Amerika, hvor de ble solgt som slaver. Ikke alle nådde dit riktignok, det var vanlig med et svinn på ti prosent under overfarten. En million fikk sin våte grav i Atlanterhavet.

Forhandlingene gikk greit og grenser ble trukket opp på kartet uten kjennskap til terreng eller befolkningsgrupper. Hver kolonimakt fikk tildelt sine landområder med et areal som skulle gjenspeile kolonimaktas egen størrelse.

Den britiske forhandlingslederen lord Salisbury kommenterte Berlinkonferansen slik: - Vi har tegnet streker på kart over steder ingen hvit mann noen gang har satt sin fot. Vi har gitt hverandre fjell, elver og innsjøer uten å vite hvor de lå.

Etter hvert som Afrika ble mer utforsket fikk kolonimaktene mange overraskelser, både negative og positive. Frankrike stakkar, som jo hadde tilranet seg store deler av nord Afrika blant annet Algerie og Mali, skulle oppdage at størsteparten av sine erobringer besto av ørkensand.

Da var Belgia mer heldig som fikk tildelt det ressursrike Belgisk Kongo som samme året ble overtatt av kongen sjøl som sin egen private koloni. Det skulle bli en tragedie for de innfødte. Kong Leopold 2. gjorde sin privateide Kongostat til en gigantisk arbeidsleir basert på slaveri, tortur og massakre.

Europeerne kappet land på Afrikas kontinent. De nye grensene splittet opp folkegrupper og bosettinger, eller de tvang ulike stammer og folkeslag til å leve under samme regime. De innfødte ble påført ufattelige lidelser.

Unnskyldningen er muligens ren uvitenhet. Dengang visste de jo ikke at menneskehetens vugge er i hjertet av Afrika. 

Det var der evolusjonen skapte vår art Homo Sapiens med felles gener for alle folkeslag. Det vet vi i dag. Sånn sett er vi alle afrikanere. Så det...