Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire

Det europeiske rådet for nukleær forskning, forkortet CERN, ble grunnlagt i 1954. Med tiden ble rådet en selvstendig forskningsinstitusjon bestående av i dag 20 medlemsland, hvorav Norge har vært med helt fra starten og bidrar med både penger og forskere. I dag er 8000 vitenskapsfolk tilknyttet CERN, og nesten 3000 har sin faste jobb i det enorme forskningssentret som er etablert i Geneve på grensa mellom Sveits og Frankrike. Det meste ligger i en tunnel, en sirkelformet sløyfe hundre meter under bakken, 27 kilometer lang. Der finner vi verdens største maskin, Large Hadron Collider, LHC, den store hadron knuser. Hadroner er fellesbetegnelsen på de partikler som er bygget opp av kvarker, for eksempel det positivt ladde protonet.

Som kjent er det umulig å akselerere en masse over lysets hastighet, energien som trengs til det går mot uendelig. Dette i følge fysikkens nestor Albert Einstein sin berømte formel; E = mc². Men partikkelakseleratoren, LHC, makter å gi protoner en hastighet opp mot 99 prosent av lysets. Ved denne hastigheten gjør protonet 11000 runder i tunnelen i løpet av ett sekund, drevet av LHC som avgir et elektromagnetisk felt hundre tusen ganger sterkere enn jordas! Maskinen yter da en energimengde som er femten tusen ganger større enn protonets og fjorten tusen milliarder større enn elektronets!

Protoner i motsatt retning føres til kollisjon i egne detektor kamre. Og det er lettere sagt enn gjort. CERNs tekniske direktør illustrerer det slik «det er litt som å skyte nåler over Atlanteren – og få dem til å kollidere på halvveien».

Under kollisjonen spruter det ut en rekke partikler, de fleste lever bare noen mikrodeler av et sekund. 

Men de elementære partiklene består, slike som elektroner og kvarker, slike som du og jeg er bygget opp av sammen med hele det synlige univers. Forskerne ser da tilbake i tid, helt til bare noen brøkdeler av et sekund etter det store smellet for 13,7 milliarder år siden, The Big Bang.

 

Hvorfor er vi så nøye med å understreke at det universet vi snakker om er det synlige? Finnes det et usynlig univers? Ja, i følge alle observasjoner, målinger, beregninger og eksperimenter, så utgjør vårt synlige univers bare en liten del av altet. Den energien og materien som utgjør resten kan vi ikke se, derfor kalles den mørk. Men den er der, i oss og rundt oss! Det er den som gjør at universet utvider seg med økende hastighet. Altså må ekspansjonskraften til det mørke univers være sterkere enn tyngdekraften til det synlige. I motsatt fall ville jo vårt univers skrumpe inn for til slutt å ende opp i et motsatt Big Bang, et såkalt Big Crunch. 

 

Forskerne har tatt rede på den prosentvise fordelingen; «Vi» utgjør bare fire prosent, «Mørk energi» 74 prosent og «Mørk materie» 22 prosent. Men hva er det? Hva består dette mørke av? Forskerne jobber med saken, i CERN selvsagt, hvor LHC maskinen nå oppgraderes for nye eksperimenter med oppstart i 2015. Dette er med andre ord et moderne eventyr fra vår virkelighet i våre liv. Så liker du eventyr er det bare å følge med og se hva som skjer... :)