..., åssen føles det å skyte naboen?

Vi har bare vært på hilsefot når vi setter oss i hagen og deler ei flaske kald hvitvin. Sola henger rød over Adriaterhavet og sikadene stemmer opp til kveldens lovsang over nok en vakker dag. En sval sjøbris gir liv til den vakreste av dem alle, bougainvillea...

Anto er stort sett ferdig med dagens arbeid i apartementet, og jeg som turist har bare blanke dager. 
Det er noe med den kjemien. Vi er omtrent jevngamle og har levd to vidt forskjellige liv. Det til tross prater vi lett og ledig som to gamle kompiser innenfor rammen av våre tysk kunnskaper. Den kjemiske formelen heter i dette tilfelle fortrolighet.
 

Emnet kom på banen da Anto gratulerte med 200 års jubileet for Norges selvstendighet som egen nasjon, hvilket han hadde blitt fortalt av norske turister.

Ikke så oppsiktsvekkende siden norske stortingsrepresentanter har begått samme blunder!  Jeg påtar meg oppgaven å korrigere Antos vranglære. Norge fikk egen grunnlov i 1814, men ble samme året byttet bort som krigsbytte fra Danmark til Sverige. Først i 1905 ble vi frigjort fra Sverige og fikk status som en suveren stat, og det uten at et eneste skudd ble løsnet...
 

Kroatia derimot, sukker Anto, måtte betale med blod for sin frigjøring for drøye 20 år siden med en grunnlov som gjorde den serbiske befolkningen til en minoritet. Det utløste krigen. Da serberne sønderbombet Kroatias historiske perle, byen Vukovar og massakrerte befolkningen, ble krigen spredt over hele Kroatia, forteller Anto, også hit hvor vi bor. Over natta ble naboer forvandlet fra venn til fiende, kroat mot serber. Det samme gjaldt deg? Antos ansikt mørkner og legger seg i ettertenksomme folder. Ja, selvsagt.

Hvitvinen stimulerer nysgjerrigheten, så jeg spør noe frekt: - Anto, wie fühlt es sich dein Nachbar zu schiessen? Jeg blir forbauset over reaksjonen. Antos ansikt sprekker opp i en befriende latter og roper ut; gut! Når du ser din beste venn får revet opp brystet og er død før han treffer bakken, da er fienden definert, da gjelder bare en lov, drep eller bli drept. Nei, jeg vet ikke hvor mange serbere jeg tok livet av, smiler Anto, denne milde, gode mannen. Et sitat dukker opp: - Det finnes ikke onde mennesker, bare onde situasjoner.

Kan denne tesen også forklare hvordan kroatene kunne bli så effektive i utryddelsen av jøder og sigøynere? I Jasenovac likviderte de nær 600.000 i løpet av tre år! Forståelig nok ble leiren kalt Auschwitz på Balkan.

Eller kan tesen forklare grusomhetene som ble begått i de 470 fangeleirene hjemme i Norge, hovedsakelig med russiske fanger? Der norske fangevoktere var så dyktige i torturens mange kunstarter at de fikk tildelt hederstittelen bødler!
 

Anto og jeg har meget å tenke gjennom og meget å filosofere over. Heldigvis blir det flere aftener med kald hvitvin når sola henger lavt, når sjøbrisen leker med bougainvillea sine vakre blomster, og sikadene tonesetter filosofiens higen etter å løse tilværelsens mysterium...