Änglar, finns dom?

Denne verdensberømte svenske storfilmen stilte et klassisk spørsmål. Finnes det engler? Jeg skal ikke avsløre hva filmen sjøl konkluderte med siden jeg anbefaler et kinobesøk, så absolutt. Nei, jeg skal kun holde meg til min egen erfaring. Og da er svaret ja! 

Og la meg fort forsikre om at mine engler er himmelvidt forskjellige fra Märtha Louise sine. Prinsessens engler er rett og slett som såpebobler å betrakte, sammenlignet med mine. 

Hvordan det?

 

Jo, for det første er mine engler vingeløse. For det andre ser de ut akkurat som oss vanlig dødelige. De har med andre ord materialisert seg sjøl og vandrer midt i blant oss uten å vekke oppsikt. Jovisst kan de vekke oppsikt, men ikke på den måten. Ikke med store overskrifter i media eller i første innslaget på Dagsrevyen. Nei, nei, der er det ikke plass til dem. Engler forholder seg nemlig til oss som subjekter. De oppretter en subjekt til subjekt relasjon. 

I nyhetsbildet er det bare plass til oss dødelige som er underlagt loven om tilbud og etterspørsel, der forholdet oss i mellom er dominert av subjekt til objekt relasjonen.

Hvor stort utbytte kan JEG få av DEG? Og jo større utbyttet blir, jo større blir sjansen for et førsteside oppslag. Kanskje havner du tilogmed blant de ti rikeste på Riktoppen?

 

Jeg kom i nærkontakt med disse englene siden min mor er beboer på sykehjem. Der er jeg ofte selvsagt og besøker Moder'n. Slik fikk jeg innblikk i personalets mange arbeidsoppgaver fra medisinering til rumpevask, tannproteser og briller skal rengjøres, av og påkledning, måltider skal deles ut, og det skal gis kjærlig omsorg til alle med respekt for individets integritet.

 



Der hvor mennesker bruker livet sitt til omsorg for andre, være seg på et sykehjem, i slummen, i et katastrofeområde, ja overalt der mennesker trenger mennesker, der finner du en kraft og en styrke som bare de beste av oss besitter. Det er våre engler. Men de er ikke børsnotert.

For det er faktisk slik at de som investerer sin arbeidskraft i pleie og omsorg, de er dårligst belønnet, de er lavtlønte. Et merkelig paradoks?

 

Dessuten finner vi ikke engler i alle yrkesgrupper. Jeg har heldigvis lært meg knepet for å avsløre hvem som er engel eller vanlig dødelig. Blir du var den varme gløden i øynene, en glød som får det slitne ansiktet til å smile varmt mot deg og som spør, hva kan jeg gjøre for deg? Ja, da har du en engel foran deg.

 

Vi har jo yrkesgrupper som riktignok har med menneskers vel (og uvel) å gjøre, men der relasjonen subjekt til objekt er den dominerende.

Særlig to grupper peker seg ut, to yrkesgrupper som er svært englefattige, men desto mer høytlønte. Hvilke? 

Jo, jeg tenker på advokatgruppa og tannlegegruppa. Enig?