Gods own country!

Det var Bill, den amerikanske krigsveteranen fra Vietnam, som frisket opp min hukommelse fra 1968 da vi marsjerte mot den amerikanske ambassaden med hver vår lille stein gjemt i neven. 

Et par hundre småstein smalt i ambassadeveggen og kasterne fikk noen timer på glattcelle sammen med ei klekkelig bot. Og det var det ærlig verdt!

Det var bildene fra My Lai massakren som skapte de sterkeste reaksjonene hos folk verden over. Etter hvert ble det kjent at hver eneste amerikansk militærenhet hadde sitt eget «private» My Lai.  

USA slapp åtte millioner tonn bomber over Vietnam, tre ganger mer enn det som ble brukt under hele den andre verdenskrig! 

De enorme B52 bombeflyene sørget for teppebombingen.

Vietnam ble brukt som et krigslaboratorium der våpen ble utviklet og testet;

klasebomber, dumdumkuler, napalm og giftgass.

Napalm kalles også brannbomber der det klebrige stoffet brenner ofrene langsomt til døde.

USA utviklet gassen «Agent Orange», en gass som drepte all vegetasjon og forgiftet elver og innsjøer. Hensikten var å tvinge landsby befolkningen til områder der de lettere kunne kontrolleres. Det fødes fortsatt invalidiserte barn som skyldes giftgassen.

USA gikk til krig i 1963 for å bekjempe den kommunistisk inspirerte FNL (Front National de Libêration) på den andre siden av planeten. En krig som skulle vare i 12 år og koste livet til nesten fem millioner mennesker. USA måtte ofre nærmere seksti tusen soldater, og det uten noen som helst mening eller vinning.

For historias største militærmakt led et smertefullt nederlag til tross for sin militære overlegenhet. 

Mot slutten av krigen truet USA med å slippe sin tredje atombombe, denne gangen over Vietnam. Russland og Kina maktet heldigvis å stagge den desperate krigsmakta.

300.000 skadde krigsveteraner skulle bittert få oppleve hva slags land de hadde kjempet for. De kom nemlig hjem til ei kald skulder med personlige tragedier i kjølvannet.

I følge Departementet for veteransaker begår krigsveteraner sjølmord hver eneste dag. 

De fleste har passert femti år, blant dem soldatene fra Vietnamkrigen.

Bill drakk seg ofte full og gråt. Han ble nemlig veldig lei seg for å ha utslettet en hel familie som hadde gjemt seg i ei jordhytte. 

Å rive speunger fra mora og bruke de som lerduer var nok heller ikke så lett å fortrenge, selv om de bare skulle ha det litt moro, den gangen.

Bill døde for to uker siden. Han kysset sin thai kone farvel, satte seg på motorsykkelen og endte sitt liv klistret opp til murveggen nederst i gata.

Selv «Guds eget land» maktet ikke å knuse det vietnamesiske folkets vilje til frihet og suverenitet, til tross for en krigføring som får plass blant historias mest bestialske!