fredag 12. februar 2016

Hvor super er supermakta?

Jeg påstår at supermakta USA er stort sett fritatt for kritisk journalistikk i norske medier. Ikke minst på det militærpolitiske område. Den relativt unge forbundsrepublikken har faktisk rukket å delta i 68 kriger verden over, hvorav 32 etter 1941. Og krigsmaskinen er fortsatt still going strong, i motsetning til det amerikanske demokratiet.

Det har endt opp som et show der presidentkandidatene får poeng som om de skulle delta i de olympiske leker, som boksere for eksempel.
Representantene fra de to partiene, Det republikanske og Det demokratiske, får bare entre ringen dersom de har tilstrekkelig med penger i ryggen. Og det har de fleste, takket være sponsingen fra næringsliv og multimilliardærer. 
Eventuelle politiske visjoner drukner i kjappe og snertne replikker som skal tilfredsstille sponsorene. Den som oftest vinner på knockout er den rikeste kandidaten. Og publikum, de politiske analfabeter, klapper og synes showet fortsatt er like morsomt, eller?

Skjønt republikanernes Donald Trump har vel penger nok til å finansiere sin egen valgkamp. Derfor kan han også opptre som en god norsk bygdeoriginal. 
Men når bygdetullingen vil overta styringen av bygda, da får vi sette foten ned. Her hjemme har vi heller ikke så mange igjen av disse snålingene, så vi får ta godt vare på han Per Sandberg i Fremskrittspartiet...

Jeg kom til å tenke på tidligere arbeidsminister Robert Eriksson (Fr.P), han som fikk sparken i fjor. Han ville jo herme etter USA for å få ned arbeidsledigheten. 
Der borte er nemlig arbeidsmarkedet dominert av midlertidige jobber og deltid. Dersom du jobber en time om dagen, går du ut av statistikken som arbeidsledig. Slik får president Obama skryt for å halvere antallet arbeidsledige. 
Det Eriksson ikke skjønte, det er forskjellen på makta til fagbevegelsen. I USA er bare 11 prosent fagorganiserte, mens det er 52 prosent i Norge.
 
Men deltid kan man ikke leve av. Derfor er USA tvunget til å opprette historias største sosialkontor gjennom det statlige Nutrition Assistance Program (SNAP).  

Hver femte amerikaner mottar nå matkuponger for ikke å sulte i hjel.
Selvsagt skyldes det også en turbokapitalisme som sørger for å gjøre de rike rikere og de fattige fattigere. 
Den kløfta øker for hver dag, noe norske medier faktisk har oppdaget, og konkluderer; 
«The American Dream» har blitt et mareritt!

Men som krigsmaskin er USA virkelig en super makt med mer enn tusen baser og militære installasjoner over hele verden. Selvsagt koster det å krige. Ikke rart USA er nedsyltet i statsgjeld med over 18.000 milliarder dollar.
103 prosent av landets Brutto Nasjonal Produkt (BNP) er pantsatt!
En økning på 70 prosent under president Obama.
Dette er altså verdens ledende nasjon, en nasjon som smuldrer opp innenfra, men som ikke nøler å angripe andre nasjoner dersom økonomiske eller militære interesser er truet. 
Hvor er medienes kritiske journalistikk på dette området?

https://www.youtube.com/watch?v=JTTC_fD598A

1 kommentar:

Jan R. Iversen sa...

Veldig god og treffende oppsummering.