«Da de styrte landet» og fenomenet Jens Stoltenberg

Fem eks-statsministere sitter ved det runde bord og småpludrer over et glass vin om hvordan de opplevde jobben sin, sammen med Erna Solberg som opplever den nå. 

Det dreier seg over en periode på nesten førti år av Norges historie. Her skulle man formode at det ville være mye å lære om Norge i verden, om hvilke politiske beslutninger som ble tatt, eller som burde ha blitt tatt, og på hvilket grunnlag. Men det vi kan lære av denne serien er hvor avmektig landets lederskap blir når makt overføres til selskapenes styrer og direktører, til markedet og finansfyrster, til institusjoner som EØS og NATO. 

Ribbet for politisk handlekraft blir rollen som seremonimester den viktigste oppgaven.

Det kunne tidligere statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet oppvise da han etter terroren 22. juli 2011 gikk i rosetog og erklære at terrorens ondskap skal bekjempes med mer åpenhet, mer demokrati og mer kjærlighet. 

Men det er samme mannen som ivret for NATOs nye konsept som gir forsvarsalliansen rett til å angripe. Derfor nølte ikke Jens Stoltenberg, uten parlamentarisk mandat, å angripe Libya etter ordre fra USA. Seks F-16 kampfly sørget for å terrorbombe den libyske befolkning med nær 600 bomber. Stoltenberg er ansvarlig for å ha tatt livet av flere tusen sivile. Eksakt hvor mange vil kanskje krigsforbryterdomstolen i Haag ta rede på?

«Den norske månelandingen» var som kjent Stoltenbergs løfte om storstilt fangst og lagring av karbondioksid på Mongstad, som et bidrag til bekjempelse av menneskeskapte klimaendringer. En månelanding som kræsjet siden prosjektet ville avgi like store mengder klimagasser som det skulle fange, vinninga gikk opp i spinninga. Paradoksalt nok var det under Stoltenbergs ledelse at Norge nådde sitt høyeste utslipp av klimagasser, 56,8 millioner tonn i 2007.

Heldigvis klarte fagbevegelsen og motstand i egne rekker å hindre Stoltenbergs ønske om å privatisere Statkraft, selskapet som forvalter arvesølvet vårt. Som et kompromiss ble selskapet omdannet til Statkraft Holding AS som skulle få operere som om det var et privat selskap, hvilket det gjør i dag, i mange land.

Statsminister og partileder Jens Stoltenberg, slapp taket til partiets historiske forankring i arbeiderklassen, og røsket dermed sjela ut av Arbeiderpartiet og den sosialdemokratiske bevegelsen. Det var nemlig ingen tilfeldighet at høyremannen Jonas Gahr Støre ble valgt til Arbeiderpartiets leder i 2014, heller ikke at Høyre og Fr.P dannet regjering i 2013.

Statsminister Jens Stoltenberg, etter ordre fra USA, bestilte 52 stk. «Joint Strike Fighter», G-35 kampflyet som er bedre egnet for angrep enn forsvar. Det var Stoltenberg som åpnet Norge for amerikanske soldater og deres øvelser, hvilket resulterte i USAs etablering av den permanente militærbasen i Trøndelag. Statsminister Stoltenberg innfridde alle krav fra USA og gjorde landet sitt til et militært oppmarsjområde og til et lydrike under USA. Da er det forståelig at USA valgte denne servile mannen til generalsekretær i NATO. En generalsekretær som også iblant blir titulert som «krigshisser».