Hvorfor Russland?

I februar 1945 møttes USAs president Roosevelt, Englands statsminister Churchill og Sovjetunionens leder Stalin i Jalta. De delte Europa seg imellom, og vi fikk Vest-Europa og Øst-Europa. Så startet gjenoppbyggingen og våpenkappløpet, men ikke på samme startstreken. 

Russland var sønderbombet, byer, infrastruktur og fabrikker lå i grus, og 27 millioner russere var drept under den andre verdenskrigen, blant dem 6000 russiske soldater som ofret livet i kamp for å frigjøre Nord-Norge fra tysk okkupasjon. Verdenskrigen kostet USA 518.000 soldater, men ikke en bombe på amerikansk jord, infrastruktur, industri og næringsliv var fullt intakt. 

Til tross for sitt handikap maktet Sovjets Russland å konkurrere med USA på områder som våpenproduksjon og romprogram. Russland sjokkerte USA da den første satellitten ble sendt ut i verdensrommet, «Sputnik 1» i 1957. Deretter fulgte det første menneske i rommet med kosmonauten Jurij Gagarin 12. april 1961. I årene som fulgte landet Russland flere sonder på månen. USA tok imidlertid opp kampen og kunne lande det første menneske på månen med Neil Armstrong 21. juli 1969. Disse to supermaktene bedrev gjensidig spionasje og etterretning med henholdsvis CIA (Central Intelligence Agency) og KGB ( Komiteen for statlig sikkerhet).

I 1949 tok USA initiativet til å opprette North Atlantic Treaty Organisation, NATO. Forsvarsorganisasjonen besto da av 12 land, der Norge også ble med. Som svar på NATO ble Warsawapakten opprettet i 1955 bestående av Sovjetunionen og de såkalte østblokkland. Opprustningen fortsatte mellom disse to militære blokker, kalt «Den kalde krigen».

Men i 1986 fant det sted et spesielt møte på Island mellom USAs president Ronald Reagan og Sovjets president Mikhail Gorbatsjov. De fikk i stand en reell nedrustningsavtale som også innebar at Warsawapakten skulle oppløses, men på den betingelse at NATO ikke ekspanderte videre østover i Europa. 

Warsawapakten ble nedlagt, mens NATO ekspanderte fra den gang 15 land til i dag 29. Utvidelsen har i all hovedsak skjedd østover mot grensa til Russland som i dag er totalt omringet av USA/NATO baser. Sviket satte i gang en ny opprustningspiral som har dreid kraftig de siste årene med USA og NATO som pådrivere.

Det er forståelig når vi vet at bærebjelken i USAs økonomi er den delen av industrien, med titalls millioner ansatte, som produserer våpen og krigsmateriell til «Forsvaret», det som kalles «the military-industrial complex». Et kompleks som forutsetter kontinuerlig med konflikter og kriger.  

Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991 sto USA uten en fiende. Hva var vel mer naturlig enn at Russland fikk overta den rollen. Siden har det gått slag i slag i ordets rette forstand med historias desidert største arsenaler av våpen, inkludert atomvåpen. 

Verdensfreden skal nå sikres gjennom skrekken for en gjensidig utryddelse, «Mutually assured destruction» (MAD). Det kan hindre krigshissere som president Trump og generalsekretær Stoltenberg i å starte en tredje verdenskrig. For å si det med Russlands utenriksminister Lavrov: «Russland og USA sine generaler har vett nok til å ikke starte en krig mellom disse to landene». Så får vi bare håpe og stole på det...