fredag 20. juli 2018

«Nettet» snører OSS sammen!


I 1989 ble verdensveven World Wide Web (www) utviklet ved CERN i Sveits som sammen med Microsofts Windows gjorde Internett tilgjengelig for alle og enhver.

I dag tilbyr Internett en enorm mengde informasjon og kunnskap på alle tenkelige områder. Nesten halve verdens befolkning er på «nettet», de fleste i Kina naturlig nok, mens den største økningen finner sted i de såkalte utviklingsland.

Alle utviklingsland er tidligere kolonier. Nå kan folk gå på nettet og lese om sin egen historie. De lærer at så kom spanjolene, så kom engelskmennene, så kom franskmennene, så kom... De kom, de brant, de drepte, de ranet, de voldtok... Hvordan reagerer en slik kunnskap på for eksempel en ungdom i Senegal, et land som ble en slagmark mellom Frankrike, Nederland, England og Portugal? Der de kriget for å rane til seg mest mulig gull og flest slaver? Reagerer hun med undring, sinne, tilgivelse? Blir hun bitter ved tanken på at rikdommen til kolonimaktene er bygget på ran av sitt eget lands naturressurser?
Og hvordan reagerer den unge vietnameser som ser bilder fra historias mest grufulle krig, ført av USA? Han får se unger som brennes levende til døde i napalm, han får se den døde regnskogen og de døde avlingene og de døde menneskene som et resultat av de hundre millioner liter giftige kjemikalier som ble sluppet over landet sitt, kalt «Agent Orange». Resultatet ser han tilogmed i dag, 43 år etter krigens slutt. Han ser det på alle ungene som fortsatt blir født invalidisert på grunn av genetiske skader.

Og hvordan er det å sitte i et fattig land med begrensede muligheter både for jobb og penger og surfe på nettet for å se åssen vi har det, vi i det rike Vesten? Vi som har hus og hytter, biler og båter. Vi som reiser på ferie over hele verden, vi som går i pene klær og har pensjoner, vi som har alt og kan gjøre alt. Ja, vi kan drikke oss fulle, vi kan fritt se porno og ete alt vi har lyst på, og vi kan drive med idrett og underholdning. Vi gjør det vi lyster. Er vi et fristende sted å rømme til for en ung fattiggutt fra for eksempel Somalia? Han som takket være Internett vet hvor vi bor...

Vær sikker, de aller fleste mennesker vil helst være der de blir født sammen med sin familie. Men når angsten for å dø blir for sterk begynner tanken på flukt å melde seg, og Internett er et fantastisk hjelpemiddel som kan vise både hvordan og hvor...

Krig skaper dødsangst. En kollega forteller: 
«Vi ble vekket tidlig på morgenen ved soloppgang med flere geværskudd rundt huset vårt. Soldatene beordret oss ut, hele familien, mor, far, mine fem yngre søsken og meg. Ute på plassen ble faren min og broren min på nitten år tvunget ned på kne med hendene bundet bak på ryggen. Lederen leste opp noe på et papir som vi ikke forsto. En annen soldat stakk geværløpet i nakken på faren min og trakk av. 
Moren min skrek høyt, en soldat slo til henne med geværkolben så hun besvimte, vi andre satt ubevegelige i sjokktilstand.
De ti-tolv soldatene skjøt i lufta og ropte noen besvergelser. Så ble en stor stein lagt foran broren min som de presset hodet hans ned på. En soldat satte seg på ryggen hans og begynte å skjære. Det tok lang tid før hodet ble skilt fra kroppen...».

Ingen kommentarer: