fredag 6. mai 2011

Var det Obama bin Laden eller Barack Osama?

Journalister, reportere, forskere og kommentatorer går i forsnakkelses fella i det ene programmet etter det andre. S'en byttes ut med b'en og vice versa, hvilket er forståelig når et så vanskelig emne skal behandles som kampen mellom Det Gode og Det Onde, kampen mellom historias største supermakt og historias største terror nettverk, kampen mellom USA og al Qaida, kampen mellom president Barack Obama og terroristleder Osama bin Laden. 
Men forsnakkelse har som vi vet en årsak. Forsnakkelse kan skyldes tanker som man ikke ønsker å artikulere, eller tanker som er en halvt bevisst, men som kommer til overflaten med ord man ikke ønsker å uttale. Det ble rett og slett en forsnakkelse.
Kanskje det vrimler av «ulovlige» tanker i de mange kommentatorers hoder, konfliktfylte tanker som hvem er egentlig god og hvem er egentlig ond, eller enda bedre, om det i hele tatt finnes noen mening i å dele verden i to, med hver sin sjef, henholdsvis Gud den gode og Allah den Onde.
USA, som definerer seg selv som Gods own Country, har vel også noen menneskeliv på samvittigheten, ikke bare på grunn av sine kriger rundt om på planeten, men også i rollen som verdenspoliti. Hvor mange uskyldige sivile har USA likvidert opp gjennom årene?
Det er nemlig et ugjendrivelig historisk faktum at Gods own Country har bombet 21 land etter 2. verdenskrig. USA har gått til flere kriger og drept flere mennesker enn noe annet land etter siste verdenskrig, med det overordnede mål å sikre seg naturressurser som olje og mineraler, samt militære baser. USA støtter regimer som gir økonomisk uttelling og bomber de land som snur ryggen til The American way of life.
At de aller fleste av disse land har Islam som statsreligion, og blir definert som Ondskapens Akse, skal gi supermakta et moralsk alibi. Et alibi som gjennom den amerikanske propaganda sørger for å sløve oss ned, og gjøre oss apatiske til den amerikanske globale imperialismen.
Dette vet muslimene, dette lærer de om på skolen. Islamske skoler har de samme historiebøker som oss. Der kan de også lære om korstogene. Der de kristne hærskarer fra Europa, inkludert fra Norge med Sigurd Jorsalfar (Jerusalemfarer) i spissen, torturerte og drepte tusenvis av muslimer i kampen om å gjenerobre Jerusalem, inspirert av kirkens løfte om et evig liv i himmelen. Hungeren blant de tapre riddere var stor, hvilket resulterte i historias største kannibalgilde. De voksne ble kokt, barna ble tredd på spyd og grillet.
Historiebøkene kan også fortelle om europeernes kolonialisering av omtrent hele verden, om deres nedslakting av innfødte, være seg indianere, afrikanere eller asiater. At det skjedde med sverdet i den ene handa og Bibelen i den andre er ingen unnskyldning, men kun et alibi for å tilrane seg andre folk og land sine naturressurser og skatter.
Det er vi i den kristne Vesten som har skrevet Bestialitetens Historie, en historie vi ikke kan flykte fra kun ved å likvidere lederen for en organisasjon som maner til hellig krig mot de vantro.