Ja, for det er det vi gjør. Vi lever på forskudd. Vi
låner av framtida enten det er i form av kreditt, gjeldsbrev eller
naturressurser. De første kredittkortene kom til Norge i
begynnelsen av 1970 tallet med «American Express». Siden har
kredittmarkedet eksplodert. I dag har det norske publikum en samlet
kreditt og gjeld som langt overstiger oljefondet. Norske
husholdninger er belånt til oppover pipa, og har i gjennomsnitt en
gjeld på det dobbelte av inntekten (SSB).
Kreditten
styrker kjøpekrafta, som igjen stimulerer etterspørsel og forbruk,
som igjen skal
stimulere produksjon og handel, slik at brutto nasjonalproduktet øker
år for år. Hvis ikke blir det resesjon og økonomisk krise.
Og
vi forbrukere gjør så godt vi kan. Vi kjøper og bruker, vi
kaster og vraker i et tempo og i mengder som er hinsides all vett og
forstand. Ta
3 – betal for 2!
For det enkelte individ betyr det at kreditt og gjeld øker mer enn inntekten. For
det enkelte land betyr det at pengemarkedet, finanskapitalen,
overstiger landets reelle produksjonverdi, BNP. Kreditt og gjeld har
ikke lenger noen sikkerhet og konkurs truer. Vi ser daglige
eksempler på det!
Høyre
regjeringa gjorde et eksperiment på 1980 tallet for å få fart på
økonomien. Flere titalls milliarder oljekroner ble sprøytet inn
som ekstra kapital i kredittmarkedet. Statsminister Kåre Willoch
beskrev det slik: - nu
går alt så meget bedre! Resultatet
ble imidlertid det vi forbinder med jappetid og titusenvis av
gjeldsofre med ei omfattende bankkrise som resultat. God lærdom?
Da finanshuset Lehman Brothers i USA gikk konkurs i
september 2007, med ei gjeld på 600 milliarder dollar, gikk
starskuddet for den globale finanskrisa. Ei krise som fortsatt rir
mange land. I USA og EU for eksempel, står økonomien i fare for å
kollapse. Årsaken er igjen såre enkel; det trykkes mer penger og
verdipapirer enn det som tilsvarer reell produksjonskapital. I 2007
var volumet av verdens finanskapital 3,5 ganger større enn alle
verdens land sine BNP, og gapet blir bare større.
Kapitalismens vekstøkonomi krever økte profitter og en
stadig større pengebinge som igjen blir fordelt så skjevt som
mulig. Gapet mellom fattig og rik blir som kjent bare større for
hver dag.
Kapitalismen som økonomisk system er historias desidert
mest effektive når det gjelder produksjon av varer og tjenester, men
også den mest ressurskrevende. I vår tid erfarer vi at den blinde
vekstøkonomien har blitt en trussel mot seg selv på grunn av sin
egen rovdrift på naturen.
Planetens bæreevne er overskredet. Økosystemer
kollapser og biologiske ressurser overbeskattes eller forsvinner for
godt.
Den formen for kreditt betyr å undergrave
livsgrunnlaget til våre etterkommere.
En kreditt som dessverre aldri kan bli tilbakebetalt.
