Forskning viser at forskjellen i arvemateriale mellom
oss og sjimpansen utgjør bare et par prosent. Forskjellen har
imidlertid resultert i blant annet oppreist gange og større hjerne
med tilhørende sterkere tenkekraft og høyere bevissthet. Vi er i
stand til å vurdere våre egne handlinger og sette merkelapper på
dem som god, ond, bra, dårlig etc. Det betyr at vi kan velge mellom
ulike handlinger og ulik adferd.
I kampen om dominans og knappe ressurser
oppstår det ofte konflikter og krig. Tilsvarende sammenstøt finner
også sted i dyreverdenen. Men med vår fantasi og teknologi overgår
vi dyra suverent i utspekulerte kampmetoder. Et par nyhetsklipp fra
vår samtid kan illustrere dette:
- Behandlingen av unge har unektelig vært
ubarmhjertig. Barn er blitt massakrert, ulovlig anholdt, mishandlet
seksuelt, brukt i kamp, bortført, nektet skolegang og tilgang til
krisehjelp.
- som et genialt trekk i krigføringa i tillegg til
massevoldtekter, plasseres småunger sammen med soldatene på
militære lastebiler i håp om at fienden ikke vil angripe...
Vi
som gjerne forbinder menneskelighet med avsky for slike handlinger
kan ikke lenger moralisere med grobunn i «forskjellen på oss
og dem». Forskning viser at menneskehetens gener, genomet,
varierer i så liten grad at det er meningsløst å dele verdens
befolkning inn i ulike raser. Dermed blir også begrepet rasisme
uten mening.
Byggematerialer kan som kjent settes sammen noe
forskjellig slik at vi får ulike typer hus. På samme måte med
arvematerialet, som for eksempel kan føre til forskjell i hudfarge.
Hudfargen bestemmes av en genial, biologisk tilpasningsevne i forhold
til ulike mengder av solstråling på jorda. Pigmentet i huden
regulerer absorpsjonen av UV- stråler og derved produksjonen av det
livsnødvendige D-vitaminet. Forskjellig hudfarge som årsak
til diskriminering og undertrykking er forøvrig også et
(u)menneskelig fenomen.
Hva gjør et menneske menneskelig?
Vi har idealer og retningslinjer til hjelp for å kunne
tilstrebe høyverdig menneskelig adferd, nedfelt i religion og
filosofi. Vi har menneskerettigheter som peker på forutsetninger
for et menneskeverdig liv. Vi har alt av tanker og ord - og noen
handlinger. Men store deler av våre sju milliarder lever fortsatt
under forhold som stenger for utvikling av det spesifikt
menneskelige.
Vi vet jo at betingelsene for utvikling av det
menneskelige potensiale er forankret i slike fundamentale forhold som
materiell trygghet, frihet fra politisk undertrykking og krig,
tilgang på utdanning og samfunnsdeltagelse.
Alle ønsker vi en bedre verden for alle. Og vi vet hva
som trengs.
Det er jo så såre enkelt, men dog så vanskelig!
