Fra dårlig til verre!

Jeg innrømmer det, jeg er engstelig for framtida. Framtida tilhører nemlig mine to døtre (verdens flotteste) og mine fire barnebarn (verdens fineste), og jeg er usikker på hva slags framtid de går i møte. Neida, jeg tror hverken på dommedag eller arvesynden, men jeg tror på den kunnskap og innsikt som mennesket er i stand til å fremskaffe. Vitenskapen har vel også tatt feil noen ganger, men nå er den så overveldende dokumentert og enstemmig i sin skremmende konklusjon; vi mennesker skader planetens natursystemer i et så stort omfang at tusenvis av arter blir utryddet. Det er altså livsformer som har utviklet seg gjennom millioner av år, arter som nå forsvinner i løpet av brøkdelen av ett sekund sett i forhold til evolusjonens møysommelige skapelseshistorie.

De siste tiårene har det haglet med forskningsrapporter og advarsler fra utallige organisasjoner og institusjoner med kanskje FN's klimapanel, IPCC, som den tyngste leverandøren med følgende konklusjon: Det er overveldende bevis for at verdens økosystemer er i endring og at verden på flere områder beveger seg mot en alarmerende tilstand. Av mangel på politiske og økonomiske reformer i forhold til klimakrisen vil verden oppleve en oppheting langt over to graders målet.

 

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, som består av verdens rikeste land med markedsøkonomi og demokratisk styresett, har også forstått alvoret i situasjonen. OECD erkjenner at klimaendringene er en stor presserende utfordring og en potensiell trussel mot våre økonomier og inkluderende samfunn. En trussel som krever en avgjørende og konsistent respons hos våre rådende regjeringer.

Mer tydelig går det vel ikke an å få det sagt. Men hva skjer?

 

Under den forrige regjeringa, den såkalte rødgrønne med statsminister Jens Stoltenberg, økte utslippene av klimagasser. Under hans regjeringstid økte utslippene fra transportsektoren med 33 prosent. Han sverget på at EUs klimakvoter ville redusere utslippene i Norge og i Europa. Som samfunnsøkonom burde han visst bedre. Markedsmekanismene senket nemlig prisen på en klimakvote fra 250 til 30 kroner og er i dag helt ubrukelig. Mye mer kan tilskrives den mannen som har fått tittelen klimapolitiker nummer 1 og har vært FNs spesialutsending for miljø og klima. Hvordan er det mulig? Det var for dårlig, og verre skulle det bli.

 

Nå har vi en regjering som består av Høyre og Fremskrittspartiet, en såkalt blåblå. FrP har funnet ut at klimakrisen ikke er menneskeskapt, ergo er den heller ikke et problem som krever en dertil egnet politikk. Det kom da også tydelig fram under fremleggelsen av statsbudsjettet, miljø og klima var et ikke eksisterende tema.

Og det til tross for at WWF i disse dager har innkalt 160 land til krisemøte for å diskutere hvordan vi kan stanse utryddelsen av plante- og dyrearter. Bare siden 1970 er mange bestander blitt halvert. Men vår regjering reagerer ikke!

Ja, jeg er redd. Det er vel det som kalles framtidsangst.