BNL = Brutto Nasjonal Lykke!

Kongen av Bhutan, det lille landet i Himalaya, bestemte allerede for førti år siden at landets økonomi skulle underlegges målet Brutto Nasjonal Lykke. Økonomisk vekst skulle ikke være et mål i seg selv. BNL, folkets lykketilstand, skulle være drivkraften i landets politiske økonomi. 

Dette i motsetning til den tradisjonelle målestokken BNP, Brutto Nasjonal Produkt, den som måler all økonomisk aktivitet, enten den er negativ eller positiv.

 

Vi vet at kapitalismens markedslover, forholdet mellom tilbud og etterspørsel av varer og tjenester, reguleres av profitt som drivkraft. Det resulterer i at forbruk og produksjon av varer og tjenester må kontinuerlig øke i volum. BNP er målestokken på denne veksten. Vi vet også at kapitalismen er suveren effektiv i produksjonen av varer, tjenester og kapital. Så effektiv at den i dag utgjør en direkte trussel mot planetens økosystemer og således også mot menneskeheten selv. Det skyldes ikke minst kapitalismens umettelige behov for energi med tilsvarende enorme mengder avfall, søppel og klimagasser.

 

I vår tid med store belastninger på miljø og klima er målestokken BNP rett og slett ubrukelig. BNP registrerer ikke tap av biologisk mangfold eller naturressurser som forsvinner for alltid, eksempelvis olje og gass. Disse har ingen verdi i seg sjøl der de befinner seg under havbunnen, eventuelt til glede for kommende slekter.

BNP registrerer kun produksjon og omsetning av det fossile brenselet.

Brutto Nasjonal Produktet øker når det blir økonomisk aktivitet ved for eksempel trafikkulykker. Jo fler ulykker jo mer øker BNP. De som blir skadet, som trenger sykehus og pleie, de bidrar mer til BNP enn de som omkommer umiddelbart.

BNP forteller om landets rikdom i kroner og øre, men sier ingenting om hvordan rikdommen er fordelt eller om innbyggernes «lykketilstand».

 

Kongen av Bhutan hadde sannsynligvis god kjennskap til Maslows behovspyramide som sier at først når grunnleggende behov som mat, husly, sikkerhet og fellesskap er tilfredsstilt, så kan de spesifikt menneskelige egenskaper hos individet frigjøres og foredles. Vi kaller det gjerne selvrealisering.

Skulle samfunnet blitt organisert med Maslows pyramide som rettesnor trenger vi absolutt ikke å være søkkrike hverken på gods eller gull. Vi trenger ikke en forbruksorgie som truer vår egen eksistens.

 

Vi trenger en alminnelig trygg materiell tilværelse med lik mulighet for alle til å «finne sæ sjæl». Vi trenger et samfunn som er bærekraftig slik at vi kan gå framtida trygt i møte og kunne se kommende slekter i øynene uten å blunke.

Men det krever kamp. En kamp mot kapitalens diktatur, en kamp mot profittjagets dominans over politiske beslutninger. Det krever en kamp for demokrati, for et ekte folkestyre med et BNL som ledestjerne!