Konkurranse som drivkraft i produksjonen av varer tjenester er viktig.
Konkurranse stimulerer fantasi og innovasjon, den gjør det
spennende og meningsfullt å skape. Den ønsker gründeren
velkommen.
Men
i vår tid er det lov å stille seg skeptisk til konkurransens
formål.
Må
produksjonen av varer og tjenester fortsatt være bundet til kravet
om å akkumulere kapital med tilhørende profittjag? Hvilket igjen
krever et stadig høyere forbruk?
Paradoksalt
er produksjonen av den livsviktige varen mat ikke lønnsom her i
landet, og må derfor jukses av staten i form av subsidier...
Konkurransen
om markedsandeler er så hard at det tvinger fram metoder som grenser
til det kriminelle.
Vi
vet at de fleste produkter har en innebygd «breakdown», en
produsert slitasjefaktor som sørger for at varen etter en viss tid
må erstattes med en ny. Da kan produsenten lettere planlegge
omsetning og fortjeneste.
Vi
vet at det største profitable forretningskonseptet er å kjøpe
billige varer fra land der de blir produsert med unger og
underbetalte kvinner som arbeidskraft.
Varer
og tjenester får et kraftig prispåslag før utsalgspris. Forbrukeren
skal nemlig betale markedsføring, reklame, selgere etc.
En
reklame som spiller kynisk på din mentale og fysiske helse, på din
familie, på dine barn og dine kjæledyr.
Konkurranse
er bra, men konkurransereglene må vurderes på nytt og særlig i lys
av den historiske avtalen som ble undertegnet i Paris 12. desember
2015.
Avtalen
krever ikke bare at alle verdens land skal forplikte seg til å
redusere sine utslipp av klimagasser, den krever også en rettferdig
fordeling av verdens ressurser.
Som
eksempel tappes Afrika for ressurser verdt ti ganger mer enn hva
verdensdelen mottar i samlet bistand.
Skal
fattige land få utvikle seg og heve sitt materielle nivå uten å
forverre klimakrisa må de rike landa redusere sine økologiske
fotavtrykk. På hvilken måte?
Hvordan skal vi gjøre det?
Skal
den høyrepolitiske liberalismen løse verdens problemer?
Den
som selger arvesølvet vårt bit for bit til privatpersoner og
utenlandske selskaper?
Den
som har gjort dansen rundt gullkalven til et politisk ideal?
Den
som er representert ved Fremskrittspartiet i Norge og Det
republikanske partiet i USA?
Eller
er det mulig å vri konkurransereglene slik at vinneren blir den som med
kunnskap og klokskap bygger landet for ei bærekraftig framtid – og
ikke på grunn av størrelsen på pengebingen? Der konkurransen
handler om å oppfylle Parisavtalen?
Vi
lever i et demokrati, i et folkestyre.
Og folk det er deg og meg.
Det er vi som skal bestemme.
Hva vi bestemte vil framtiden vise,
så
vi får ønske hverandre et Godt Nytt År!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar