Kjære
Gud,
til
tross for at jeg skriver brev til deg som om du er en personlig Gud
og som tilogmed behersker norsk bokmål, tror jeg ikke på deg. Det
er paradokset, og vær glad for det...
Heldigvis
går det i riktig retning i den forstand at stadig flere sier farvel
til deg som en personlig, allmektig og dømmende Gud.
Det er langt
flere som melder seg ut av kjerka enn de som automatisk blir innmeldt
under dåpen.
Katolikkene
har begynt å bruke prevensjon. Paven advarer mot å mobbe eller ta
livet av homofile. Færre jøder står og slår panna mot klagemuren
i Jerusalem.
Men
mange muslimer sliter fortsatt med deg som sin Allah med de
barbariske sharialover. Siden Islam er 600 år yngre enn
kristendommen har nok muslimene ennå en lang vei å gå før de får
vippet deg av tronen og gjort deg mer human, men håper jo det ikke
tar like lang tid som for de kristne...
Det
er imidlertid ett land som går motsatt vei, verdens ledende
supermakt USA. Der svarer nesten halvparten at de tror på hvert
eneste ord i Bibelen.
De er såkalte kreasjonister som er
overbevist om at du har skapt og skaper alt mellom himmel og jord.
Det
er landet som har den største forskjellen mellom fattig og rik, hvor
50 millioner lever på statlige matkuponger. Det er der hver fjerde
kvinne blir voldtatt på høyskoler og universiteter, i følge de
kvinner som våger å anmelde voldtekten.
De fleste gjør ikke det
siden de blir mobbet og stigmatisert «som sin egen skyld».
USA
har gitt seg sjøl tittelen «Gods own country». I Guds eget land
blir et menneske skutt og drept hvert 40. minutt. Det er der unger
blir massakrert på skoler og i barnehager.
Tar du på deg
skylden?
USA
fremstiller seg sjøl som verdens fremste kulturnasjon. En kultur
som mer enn gjerne deles med andre land rundt omkring i hele verden –
med hjelp av coca cola, bomber og granater.
Dette gudselskende
landet har tatt livet av millioner av mennesker i løpet av sine 31
kriger verden over, bare etter 1945.
Kjære
Gud, forstår du alvoret?
Hadde
du vært en kjærlig, allmektig Gud så hadde du garantert stoppet
galskapen og ristet vett i folk, enten de kaller seg kristne eller
muslimer!
Jeg
har konfrontert deg med Big Bang og dannelsen av kosmos.
Jeg erkjenner at jeg består av de samme stoffer som finnes i hele
universet, kall det gjerne stjernestøv, og underlagt de samme
naturlover.
Jeg vet at mitt synlige univers utgjør under fem
prosent av hele kosmos. Jeg erkjenner en vekselvirkning mellom
energi og masse, mellom kropp og sjel, mellom legeme og sinn.
Akkurat det kan vekke tanken på en type bevissthet som
gjennomsyrer hele kosmos.
Som
menneske plages jeg av en religiøs tilbøyelighet som lokker meg til
å takke noen, takke for livet mitt på denne storslåtte planeten.
Jeg finner ikke noen annen utvei, jeg får takke deg...:) Hilsen
Kjell.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar