ØKONOMISK VEKST – den USUNNE og den SUNNE...

 ** For det finnes da to utgaver, forhåpentligvis. For halve menneskeheten trenger en sunn økonomisk vekst for å tilnærme seg en levestandard på linje med hva den andre halvdelen har oppnådd gjennom sin usunne økonomiske vekst! **

Hva er en usunn økonomisk vekst?

For et dumt spørsmål, den usunne dyrker vi jo i dag, den som tar rotta på planeten vår, som utrydder naturmangfoldet i et kritisk tempo, som dreper hele økosystemer, som skaper vår tids miljø- og klimakrise.
Den formen for økonomisk vekst er med andre ord nådeløs og hensynsløs i forhold til den skjøre balansen i planetens natursystemer. Sagt med andre ord:
Vår tids usunne økonomiske vekst sager over den fruktbare greina vi sitter på!

Klimaaktivisten, 16 år gamle Greta Thunberg, talte til verdens ledere i FNs klimamøte: «Vi står på terskelen til en masseutryddelse, og det eneste dere kan snakke om er penger og eventyr om evig økonomisk vekst. Hvordan våger dere!»

For det er helt åpenbart, støttet av verdens fremste økonomer, at mer tradisjonell økonomisk vekst bidrar kun til større klasseskiller, med stadig større press på miljø og klima, og vil ikke lenger kunne forbedre vår livskvalitet.

Men hva med overgangen til en sunn økonomisk vekst?
Er det bare å kutte ned, kutte ut og kutte vekk for å kunne leve sammen på en planet med begrensede ressurser?
Lockdown, nedstengning av samfunnet på grunn av coronaviruset, med redusert produksjon og forbruk førte til røde tall i bedriftenes budsjetter som igjen resulterte i permitteringer og konkurser som tvang staten til å gi kunstig åndedrett i form av store økonomiske overføringer. 

Men det viser seg også at utslipp av klimagasser blir merkbart redusert. Så det er en klar sammenheng mellom forbruk og dets innvirkning på ressurser, på miljø og klima.

Derfor kommer vi ikke utenom en forståelse av hvordan vårt økonomiske system fungerer, det som kalles kapitalisme.
Drivkraften er som kjent konkurransen om markedsandeler med størst mulig profitt, der kapital skaper mer kapital som skaper mer fortjeneste, som igjen investeres i enda mer kapitalkrevende produksjon som krever enda høyere forbruk, som igjen o.s.v.

Og den politiske administrasjonen av landet er programforpliktet til å sørge for at kapitalen og den økonomiske veksten kan fortsette å øke for hvert år, hvilket kommer til syne i landets BruttoNasjonalProdukt.

Kapitalismen i vår tid har et desperat behov for å kunne ekspandere til stadig nye profitable områder. Og det koste hva det koste vil til en skyhøy pris, Miljøkriminalitet blir det også kalt...
(OBS: Vær forberedt på at som kritiker av kapitalismen i et kapitalistisk samfunn må du være forberedt på å bli titulert som kommunist og sosialist ment som skjellsord i tråd med Vestens propagandamaskin).

En sunn økonomi må derfor logisk sett ikke skade planetens natursystemer.
En sunn økonomisk vekst må ikke forringe kommende generasjoners mulighet til det gode liv.
Og det lar seg faktisk gjøre, men det krever noen grunnleggende endringer i hvordan vi organiserer oss her på jorda.

Vi har for eksempel en matproduksjon som kan fø langt flere mennesker enn i dag, men da må vi slutte å kaste 40 prosent av maten vi produserer.  

Å bruke mat som drivstoff til bilene våre er vel heller ikke særlig solidarisk. Men solidaritet forutsetter i tillegg en global rettferdig fordeling, uten krav til big business.

Med dagens enorme datakraft kan vi lett opprette en databank over samtlige av jordas lagerressurser som mineraler og fossile brensler og fordele disse med matematisk rettferdighet ut fra «føre var prinsippet» sammen med planetens bærekraft, hvilket vi allerede har tatt rede på med vitenskapelig dokumentasjon.
Fordelingen må skje etter behov, etter folketall og utviklingsnivå. En FN liknende organisasjon vil kunne gjøre den jobben. En jobb vi godt kan kalle Delingsøkonomi.

Apropos fossile ressurser som olje, gass og kull. Disse er altså skapt over en periode på flere hundre millioner år. Allikevel sier et lite folk på drøye 5 millioner mennesker - 0,7 promille av verdens befolkning - at det er vårt! 

Ressurser som vitterlig tilhører hele planeten skal gjøre oss søkkrike, så får de andre bare ha det så godt. Er ikke det litt snålt for å si det mildt?

Et gammelt ordtak heter «Å sette tæring etter næring» som betyr å ikke forbruke mer enn hva man har, reelt sett. En sunn økonomisk vekst må vi skape sammen, gjennom en menneskehetens største DUGNAD, den som skal sørge for en levelig planet for oss alle og våre etterkommere. Det vil gi oss et meningsfullt liv, hvilket er forutsetningen for et lykkelig liv!