På dagstur til Bangkok.

Sitter du på en fortauskafé i Bangkok sentrum, så opplever du hele verden i et nøtteskall, alle slags klesdrakter, alle slags nasjoner og kulturer, alle slags kjøretøyer, alt, og vel så det. 

Det er en ubeskrivelig opplevelse, så egentlig burde jeg avslutte beskrivelsen her...:).

Vi tok motorsykkelen opp til buss stasjonen, og parkerte den der med vakthold døgnet rundt (kostet seks kroner). Lodt Mae (bilens mor = bussen) skulle gå om tjue minutter, så vi kjøpte ei avis og en cola i kiosken og satte oss i venterommet.

(Det er da frustrasjonen stiger en til hodet. Jeg bor altså i en av Norges rikeste byer, i et av verdens desidert rikeste land. I den byen er venterommet på buss stasjonen stengt det meste av året, sommer som vinter, på grunn av tagging og hærverk. Av samme grunn er det ingen offentlige toaletter i den byen.  Det er for jævlig!)

Den tretten mil lange turen kostet oss femtifem kroner for to personer. Bussen hadde selvsagt air condition og flyseter, TV er standard i alle busser. Behagelig tur!

Lodt fai fa (himmelbilen = sky train = overgrunnsbanen) er et fantastisk transportnett på kryss og tvers av Bangkok, med raske tog høyt der oppe.
Som første gangs reisende er man usikker på hvordan man skal betjene den billettmaskinen.  Vi ble oppdaget av ei uniformert dame, personale ved stasjonen, som ilte bort til oss og forklarte hvordan det skulle gjøres.  Åtte kroner per pers for å reise på kryss og tvers...

Så var vi i gang, vi var turister i Bangok.  Vi praiet ei drosje, Taxi Meter, med en sjåfør som like godt kunne ha jobbet som guide.  Han viste oss Kings Palace, FN bygningen, monumenter, kvartalet der det blodige slaget sto mellom de røde og de gule, og mye mer, en skikkelig sightseeing rundtur på ca. en time.  Taxametret viste da 105 Baht, det vil si i overkant av tjue kroner. Jeg ga han tretti, og sjåføren fikk tåre i øyekroken.

Da vi skulle inn i Grand Palace det største tempelanlegget i Thailand med sine 220 mål omringet av en to kilometer lang mur, måtte vi kjøpe ekstra klær for å tre over shortsen, nakne legger var ikke tillat. Vi så ut som to klovner klare til å opptre...

Og så ble vi lurt, og det skal man vel når man gjør noe for første gang.

Vi kjøpte nemlig rådyre billetter for å oppleve The Floating Market på Chao Phraya River, men det viste seg at på lørdager er det ikke noe marked.  Vi var der på lørdag, selvsagt.  Jeg ble sur, og måtte lire av meg noen bannord; zipp hai!  Istedet matet vi fisk på størrelse med storsei og besøkte«Den sovende Buddha», en nedtur altså.

Chinatown, som navnet sier, er den bydelen som domineres av kinesiske innvandrere.  Her får du kjøpt det aller meste til vanvittig lave priser.  Ti kroner for en shorts, tjue for et par sko, all slags mat og krydder omtrent gratis.

Gullsmykker selges overalt til kriminelt? lave priser.

Det var på tide å dra hjem, man blir jo litt sliten av å være turist.  Hjemturen tok vi med en maxi taxi, og måtte punge ut med tjue kroner per pers for tretten mil unnagjort på en time og tjue minutter! 

Æresord, jeg ljuger ikke!