fredag 11. mai 2012

Feirer du unnfangelsesdagen din?

Vet du ikke hvilken dag du ble unnfanget? Neivel, for du har ikke gjort som meg, kall det gjerne grusomt frekt, men jeg presset min mor. Det er noen år siden nå, min mor og jeg satt på terrassen og nippet til rødvin på fredsdagen. Naturlig nok mimret ho mor tilbake til 8. mai 1945. Fem års okkupasjon av nazi Tyskland var over. Norge var igjen et fritt land, og hun hadde fylt atten.
Det var like vakkert dengang som nå, husker jeg hun sa, og pekte på de lysegrønne, nyutsprungne bjerketrær på et teppe av hvitveis, ispedd gullstjerne og løvetann.
Det nye året våkner til liv, livet som tilber vårsola, den som varmer fra en lyseblå himmel.

Nå kommer jeg til poenget; jeg vil vite når jeg ble unnfanget! Mamma, når lagde dere meg? Til å begynne med avviste ho spørsmålet som om noe sånt aldri hadde funnet sted. Jammen, presset jeg på, du er da ingen jomfru Maria, sa jeg, og jeg er garantert ingen Jesus! Så noe så «fælt» som en kopulasjon måtte jo ha funnet sted, insisterte jeg.

Vel, etter tredje glasset med rødvin, kom tilståelsen... Jeg ble unnfanget i en lykkelig fredsrus på selveste fredsdagen 1945! Ikke nok med det, og nå ble tilogmed jeg imponert, (å)stedet var ikke gjemt under ei dyne inne på et hemmelig rom, nei det var ute, ute i den nakne natur, i ei blomstereng! 
Herregud!  (Ikke rart jeg er et fredelig menneske og glad i natur'n...).

Der startet konstruksjonen av det som skulle bli meg. 23 kromosomer fra mor + 23 kromosomer fra far = JEG.

To hundre millioner spermier svømmer mot den modne eggcellen, men bare 1, en, sædcelle når fram til egget og smelter sammen med det.
Og da er det gjort. Mitt genom er lagt, mitt arvestoff, DNA, med sine milliarder av informasjoner om hvordan byggeklossene skal settes sammen til et menneske, alt ligger programmert i den befruktede eggcelle. Jeg er innfanget og unnfanget!
De andre 199999999 sædceller, mine potensielle søstre og brødre, de gikk til grunne. Dersom en annen av de hærskarer med sædceller hadde nådd først fram til egget, ja da hadde ikke jeg eksistert, en helt annen person ville sett dagens lys... 

Jeg må spørre: er jeg altså et resultat av en ren og skjær tilfeldighet?
Er vi alle sammen bare en flokk tilfeldigheter, eller?

Er evolusjonen, for eksempel, basert på bare tilfeldige hendelser? Når dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden, takket være et gedigent meteor nedslag, fikk de daværende bittesmå pattedyra sin sjanse. Evolusjonen førte dem fram til oss mennesker. Helt tilfeldig? Eller har kanskje tilfeldigheter også en årsak, en godt skjult en?

Kanskje er alt forutbestemt? Kanskje Kosmos rommer alt av muligheter, tenkelige og utenkelige, fra fortid til evig framtid? Kanskje ble du og jeg forutbestemt for allerede 13,7 milliarder år siden under the Big Bang, og må værsågod underlegge oss vår tildelte skjebne? Jeg vet ikke. Vet du? 
Okay, men vi kan jo tenke litt over det...