Etter over åtte måneder på tur fra Jorda til Mars
kunne den endelig lande trygt i det krateret på den røde planet som
var forutbestemt. Underveis på den lange reisen, over fem hundre
millioner kilometer, har både startstedet og målet flyttet seg i
sine baner rundt sola. Allikevel makter moderne teknologi å lande
en robot på 900 kilo like varsomt som om den skulle være et egg.
Det er nødvendig når roveren «Curiosity» er et mobilt
vitenskapelig laboratorium. Et laboratorium som skal gi svar på vår
nysgjerrighet om det har vært eller er liv på naboen vår.
Arten
Homo
Sapiens
er svært mangfoldig i bruken av sine evner, sin intelligens og sine
ressurser. Vi utvikler de mest avanserte våpensystemer i den
hensikt å drepe hverandre. Vi utvikler høyteknologi i den hensikt
å tømme jordas naturressurser slik at vi kan bli enda rikere. Vi
forsker, vi prøver og feiler, ustanselig søkende og spørrende.
Hva er liv? Hvem er vi? Er vi alene? Møysommelig kommer vi nærmere
svarene. Naturen og universet fravristes sine hemmeligheter, være
seg innen kvantefysikk eller astronomi. Vi må leve i menneskehetens
mest spennende tidsalder!
I
denne sammenheng er det fristende å understreke at ingen rover hadde
blitt landet på Mars dersom den ikke hadde hatt en skikkelig rakett.
Men det hadde den. Bæreraketten Ariane
5
er utviklet av ESA, European
Space Agency,
som er Europas innfallsport til verdensrommet med hovedkvarter i
Paris.
Blant de 18 medlemsland i ESA finner vi også Norge. Og
nå kommer vi til poenget; Norge er en betydelig bidragsyter til den
ingeniørkunst og teknologi som gjør det mulig å utforske Jorden,
solsystemet og universet. Flere norske bedrifter er med i
utviklingen av den satellittbaserte teknologien som blant annet har
resultert i Ariane 5. Vi er med andre ord på banen også på dette
teknologisk avanserte område.
Bare så det er sagt...
Vi som har levd en stund husker kanskje oppskytingen av
romsondene Voyager 1 og 2. Det var høsten 1977, samme året som et
kilo kjøttdeig kostet kr. 33,80...
Vel, det helt spesielle er den gullbelagte bronseplaten
som skal presentere oss for de som eventuelt finner sondene. Og
sjansen øker for hver dag siden de langveis farende nå forlater
vårt solsystem med en hastighet på rundt 60.000 km/h. Platen
inneholder blant annet 115 bilder, lyd av brenninger, vind,
fugler og dyr, musikk fra forskjellige kulturer og hilsener på 60
språk.
La
oss ikke bli så blaserte at vi tar slike bragder som en selvfølge,
men heller kjenne en stolthet over hva vi mennesker kan utrette, være
seg «Nysgjerrighet» på Mars eller gullplata på vei mot det
interstellare rom.
For å si det med fjortisen; -
det er helt rått, æsså!
